Antisuper Halloween-feiring

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Oct 30

La meg si det med en gang: Jeg er veldig dårlig på bursdager. Invitasjoner, innkjøp, effekter, baking, gaver, leker – alt. Men når du får barn har du ikke noe valg. Bursdagen er høydepunktet på året, og da må du til pers.

Tre enkle oppgaver

Mellomstemann har bursdag på selveste Halloween, og da pleier vi å lage kostymebursdag. Min mann arrangerer det meste – han kjenner antisuperkjerringa – mens jeg får noen enkle oppgaver. Året vi startet hadde jeg tre ting på to do-listen: Dele ut invitasjoner i barnehagen og sende en tekstmelding til familien, fikse noen Halloween-effekter og smelle sammen en enkel kake til barnebursdagen. Svigermor tilbød seg å bake til voksenbursdagen.

Vi bestemte oss for å gjøre det praktisk og ha barnebursdag og familiebursdag på samme dag, rett etter hverandre. Barnebursdagen skulle være fra klokken 12 – 14, og familien skulle komme rundt klokken 15. Da hadde vi én time til å gjøre klar annen borddekking, og alt ville være over i løpet av en dag.

Slafsete pynt og ødelagte papptallerkener

Dagen før bursdagen spurte mannen min om jeg hadde kjøpt inn effekter til bursdagen. Jeg tenkte vi kunne bruke det fra i fjor, sa jeg, og lot som om jeg var økonomisk (selvfølgelig hadde jeg glemt det). Da vi sjekket skapene, fant vi bare slafsete pynt og ødelagte papptallerkener. Far i huset dro sporenstreks ut for å kjøpe effekter, og kom tilbake med kostymer og pynt. Alt under kontroll – men gubben var i ferd med å surne litt.

Dagen etter pyntet vi huset, tok på oss kostymer og malte oss i ansiktet. Så kom den første gjesten, trippende, og noen minutter for tidlig ute. Sebastians venninne på fem år. Men ingen andre. Klokken passerte tolv. Vi syntes det var merkelig at ingen kom. Det er mer vanlig at barna kommer for tidlig enn for sent, ikke sant?

Så begynte jeg å tenke. Jenta som hadde kommet var den eneste jeg ikke hadde delt ut invitasjon til. Hun fikk en tekstmelding rett før bursdagen, da vi bestemte oss for å invitere jentene også.

Feil dag?

Jeg begynte å lukte lunta. Hadde jeg klart å invitere barna i barnehagen på feil dag? Jeg listet meg ned i underetasjen og ringte en av mammaene – og ganske riktig: Jeg hadde invitert til søndag i stedet for lørdag.

Nevrotisk og fortvilet gikk jeg i sirkler på gulvet, i Cruella De Ville-kostymet mitt,  mens jeg ringte rundt til foreldrene og lurte på om de kunne komme . Men ingen hadde mulighet.

Da jeg til slutt våget meg opp i stuen igjen, var mannen min høyrød bak den hvite teatersminken – og barna var på gråten.

Druknede sjømenn

Bedre ble det ikke da jeg serverte bursdagskaken, "Toro-bland-med-vann-og-ferdig-på- 1-2-3"  som ble flat som en pannekake. Seigmennene stakk så vidt opp av sjokoladeglasuren, som mest lignet leire.

Min mann døpte kaken for “Druknede sjømenn”. Vel vel, det passet i det minste på Halloween?

Kl.okken 15 kom de voksne. Men bare halvparten. Det viste seg nemlig at jeg hadde invitert de også på to ulike datoer. Heldigvis kom svigermor på dag én  – ellers hadde vi ikke hatt kaker til gjestene.

Firedobbel feiring

Dagen etter var det repetisjon. På med kostymene. Frem med smilene. Pynting av huset. Barn og voksne som kom og fikk kaker fra dagen før. Mot slutten av kvelden – etter firedobbel, ufrivillig feiring – var bursdagsbarnet så utslitt at han la seg rett ut på sofaen i skjelettkostymet. Er det greit at jeg bare ligger her og vinker til gjestene, sa han, jeg er så sliten av å ha bursdag.

Ja, barnebursdager kan slite ut noen og en hver. Heldigvis vil sønnen min, som blir 11 år i morgen heller gå ut med vennene sine på Halloween og hanke inn godteri. Og jeg skal servere snacks til de som kommer på døren. Hvem vet – kanskje vi har igjen litt sølekake i fryseren? 

Ha en skrekkelig Halloween, alle sammen! 

Klem fra Antisupermamma

Leave a Comment:

Leave a Comment: