Antisuper biltur i Panama.

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Jul 21

Den følelsen – når ungene har vært oppe litt for lenge om morgenen uten å organisere seg og du prøver å ta en kaffekopp i ro og mak, og så begynner hylekoret fra stua. (”Au, han stakk tåa i øyet mitt”, ”mamma, han seeeeeer på meg”). De hvinende lydene som treffer den spesielle nerven i kroppen som gjør at jeg øyeblikkelig tenker: Nå MÅ vi ut. Gutteenergien må kanaliseres.

Deilig start på dagen med en kopp kaffe og en liten skrivestund......... Mamma!!!!!

Deilig start på dagen med en kopp kaffe og en liten skrivestund……… Mamma!!!!!

Så dro vi på biltur, da. Ikke for å sitte i bilen, selvsagt – det er om mulig enda verre enn å være i stua – men for å finne et nytt sted vi kunne bade: Santa Klara. Vi pakket med badeting og solkrem og drikke og alt. Og så glemte jeg Ipaden, som jeg hadde lovet dem i bilen. Surmuling og småhvining. Men de tok det bedre enn ventet. Det var verre med stemningen i forsetet. Det er en stor ulempe med Panama. Det finnes nesten ikke veiskilt. Og er du heldig å finne ett, for eksempel der det står ”Santa Klara – 2 kilometer”, så må du regne deg frem til der du skal ta av, for det finnes trolig ikke skilt ved avkjørselen.

Så vi kjørte selvsagt for langt. Altfor langt. Og så er det vanskelig å finne steder man kan snu på motorveien. Så begynte klagekoret bak: Vi er suuultne. Ok, vi tøyer ikke den, for da kan de ende opp med å simulere at de dør av sult og vri seg ut av sikkerhetsbelter og alt som er. Så vi stoppet ved et lite fruktutsalg og kjøpte bananer og noen gule kuler på en flaske. Bare en balboa? Det var billig. Fire balboar, sa du? Det var kanskje litt dyrere. Men skitt au, hvem teller penger. Det smaker sikkert godt. Nå blir det økologisk og spennende frukt, gutter!

Bananene var litt store og harde og rare, så vi da jeg kom inn i bilen igjen. Far i huset, som nær sagt er altetende, grein på nesen. Ikke noe godt tegn. Barna sa ingenting, vi bare fikk bananene stille i retur. I bakspeilet så jeg at de skar grimaser. Det var kanskje de bananene som de pleier å steke, hvisket far i huset forsiktig. Han hadde trolig rett. Vel vel, vi har jo … druer? Eller noe annet spennende. På flaske. Åpne den, sa far i huset med et smil. Men smilet forsvant da korken gikk av. Det var som å åpne en flaske sjampanje, bortsett fra at innholdet luktet vondt. Det blir ofte sånn, har vi erfart, når frukt og vann får ligge litt for lenge i solen. Det sprutet klissete vann over hele meg og halve bilen og far i huset brølte: Men se til h … å få igjen korken, før vi drukner i fruktvann her! Korrigeringer fra baksetet: Mamma, det er ikke lov til å søle i bilen! Og pappa, halloooo – du sa et banneord!

Kan vi få en baaaanan snart?

Kan vi få en baaaanan snart?

Stille en stund igjen. Helt stille. Vi fikk snudd. Så begynte baksetespørsmålene:

– Mamma og pappa, hvor langt er det å kjøre bil til USA?
– Vet ikke, kanskje fire dager.
– Men undervannsbåt da?
– Vel … vet ikke.
– Hva med buss?
– Det samme som med bil.
– Og traktor? Litt saktere?
– Ja.
– Så hvor lenge da?
– Kanskje en uke.
– Hvis traktoren punkterer på veien da?

Og så videre. Og så videre. Og så videre. Helt til mor satte på radioen med spansk gladmusikk på full guffe. Så fant vi heldigvis avkjørselen til Santa Klara. Nå må vi finne stranden i en fart, hveste jeg til sjåføren, som hveste tilbake at det hadde hjulpet om jeg forsøkte å se på et kart. Eller på veien. Hva som helst. Annet enn å klage til ham. Så var det en god stund med: Ikke rør hverandre! Ned med beina! Sitt ordentlig med sikkerhetsbeltet! Ta flasken ut av øret til broren din!

Er vi snart framme? Veent litt, må finne et skilt snart!

Er vi snart framme? Veent litt, må finne et skilt snart!

Far: Hva i all verden er det? Er det et skilt Pappa?

Nei.. Var nok bare en hest.

Nei.. Var nok bare en hest.

Etter flere forsøk på humpete landeveier, fant vi ikke stranden. Det vil si: Alt var merket med ”privat”, så vi kom ikke ned til den noe sted. Og stadig vekk støtte vi på de merkeligste dyr i veien – blant annet en løs hest og et esel. Lettelse da vi tok avgjørelsen om å reise hjem for å bade i bassenget der. Tilbake på motorveien. Lene seg tilbake. Ogd stemning. Så nærmet vi oss noe som lignet en haiker. Da vi kjørte forbi så vi at han solgte papegøyer (!). Far mumlet for seg selv: I all verden, tenk å stå i veikanten og selge fugler. Det er noe av det rareste jeg har sett.

Det skulle han selvsagt aldri ha sagt. For da var mellomstemann i gang i baksetet:

– Mamma og pappa, jeg ønsker meg papegøye! Kan vi stoppe og kjøpe en? Pleeeease?
– Hvor skulle vi hatt den papegøyen da? I bilen? Vi har jo ikke bur eller noen ting. Og hva når vi skal tilbake til Norge igjen?
– Jeg kan holde papegøyen i bilen! Bur kan vi kjøpe i morgen. Og det er jo bare å ta den med på flyet! Hallo? Er ikke en papegøye vant til å være i lufta, kanskje?
– Jo, men man må ta seg av dyr. Det er et stort ansvar.
– Ja, det kan være min plikt! Jeg trenger ikke ukepenger for det engang.
– Plikt? Din plikt hjemme er å ta opp doruller fra kjelleren når det blir tomt oppe. Og det har du bare gjort en gang, så vidt jeg husker.
– Jo, men dette er helt annerledes. Hallo, det er vel morsommere å temme en papegøye enn å fly med doruller opp og ned trappa!

Så tok eldstemann over roret med at han alltid hadde ønsket seg en katt. Og minstemann savnet familiehunden. Og så videre. Og så videre. Og så videre. Et sted på veien fant vi en avkjørsel opp til fjellene, der det visstnok skal være veldig fint. Far i huset kom med et forslag om at vi skulle dra dit i stedet for til bassenget hjemme. Men da satt Antisupermamma ned foten. Nei, nå reiser vi hjem, så kan dere dra til fjellene i morgen.

Og der er alle husets hankjønn i dag, mens Antisupermamma koser seg på stranden alene. Føler meg heldig! Og kjenner at jeg trenger et pusterom. Tre ville, norske fjellgeiter i stekende sol blir litt for mye for meg i dag. Og er jeg riktig grei så googler jeg noen av spørsmålene jeg fikk i går: Hvor mye vann må man ha i sekken hvis man skal løpe fra Panama til USA? Hva går fortest, undervannsbåt eller racerbil? Kan man fly helikopter? Og hvor lang tid tar det å temme en papegøye?

Ha en god sommeruke, alle ansitupre, med eller uten baksetequiz og forsetediskusjoner!

Leave a Comment:

Leave a Comment: