Antisuper eller super barnebursdag?

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Jul 26

Antisupermamma befinner seg i Panama. Her har jeg blitt kjent med en gjeng amerikanske mødre som bor i en liten ”community”. Damer fra Texas, California, Australia og Canada. Alle er ulike, selvsagt. Men de har en ting til felles: Der de kommer fra er barnebursdager viktig. Det har blitt en egen profesjon, for mammaer, profesjonelle underholdere, bakerier og alle som selger partyeffekter. Det er ikke bare å slenge noen pølser i gryta, bake halvvellykkede muffins, ha litt godteri i småposer fra super`n og la far i huset arrangere fiskekonkurranse i trappen. Nei, her starter de planleggingen månedsvis i forveien. Spesialkaker må bestilles, og klovner, fornøyelsesparker og annet må bookes til den store dagen. Foreldrene bruker tusenvis, mange titusenvis, av kroner på hver bursdag.

Så viser det seg at datteren til hun jeg er blitt best kjent med og yngstesønnen min fyller fem år med bare noen dagers mellomrom. Så spør denne mammaen meg, snill og raus som hun er, om han vil feire med henne? Ja, temaet er selvsagt bestemt for lengst og invitasjoner og effekter og alt annet bestilt og kjøpt inn. Men hvis han vil ha Frozen-tema, så kan hun sikkert få inn navnet hans på invitasjonene og bannerne og hodeplaggene og annet.

Om det var greit for ham å ha Frozen-tema? Altså, han vet ikke engang hva ordet ”bursdagstema” betyr. Du som har hengt med her en stund vet at barnebursdager er min absolutt svakeste side, og jeg har skrevet utallige blogginnlegg om temaet. Sammen med bilder av mislykkede kaker og litt av hvert (barna trodde, helt alvorlig, at sjokoladekaken min var sølekake). Jeg har prestert å invitere familie og barnehagebarn til ulike datoer og klokkeslett og glemt å kjøpe inn papp og ”you name it”. Så nå er det sånn hos oss: Svigermor baker, min mor kommer og pynter, far i huset kjøper inn maten og jeg … vel, hvis noen ser over dem først får jeg lov til å sende ut invitasjonene. Og så er jeg ganske god til å underholde de andre foreldrene – en helt gratis amatørklovn.

Så jeg ble selvsagt overlykkelig over dette tilbudet! Vi kjenner ikke så mange barn og foreldre her ennå. Og denne mammaen kjenner alle. Og så ble hun litt bekymret igjen. På grunn av varmen er det nemlig vanskelig å servere sjokoladekake. Så hvordan stilte jeg meg til at vi ”bare” hadde pizza, muffins (med Frozen-tema, selvsagt), Pinjata (med spesialinnkjøpt godteri, ikke det ”vonde” godteriet som følger med) og goodybags med blant annet fargestifter og papir oppi (det skal være badebursdag – flåter og sklier og annet er skaffet – og da kan det bli vått å tegne). Og snømannen i goodybagen som barna skal sette sammen selv måtte dessverre ha rosinøyne og ikke sjokoladepletter –på grunn av varmen. Var jeg komfortabel med dette? Så jeg for meg noen andre, bedre løsninger?

Altså, hvor ærlig skulle jeg være? Denne kvelden satt vi sammen og klippet ut effektene som hun hadde bestilt, over noen glass med vin. Etter et par glass turte jeg å fortelle det som det var: For å være helt ærlig tror jeg sønnen min bare er glad for at det er kake på bursdagen. Det er nemlig ingen selvfølge når ikke svigermor er i nærheten. Etter mange forsøk … jeg har rett og slett gitt opp. jeg baker ikke. Punktum.

Mitt eneste forsøk på å lage kake.

“Druknede sjømenn” kalte min mann denne kaken

Og så fortalte jeg henne hele historien om meg og barnebursdager og bloggen. Og la til at selv om mine bursdager var et godt stykke under standarden, så er barnebursdagene i Norge som regel ganske beskjedne. Hun lo godt av bursdagshistoriene mine. Og vi ble enige om at disse amerikanske bursdagene ofte er for at mammaene skal overgå hverandre. Og så skaper man behov hos barna samtidig (fordi HUN hadde en sånn bursdag så MÅ jeg ha det også).

Jeg sa jeg neppe ville duge til annet enn klippejobben (altså klippe ut effekter fra pappark som hun hadde bestilt), servere det jeg ble fortalt og telle unger. Og hun sa hun var vant til å ha ansvaret for bursdagene alene, mannen hennes jobber på båt, og at hun var veldig glad for hjelpen min. Og nå gleder vi oss til søndag, hele hurven. Guttene mine ikke bare gleder seg, de går inn i sjokk hver gang de ser invitasjonen. Og nå har jeg laget ris til egen bak. Mellomstemann har nemlig bursdag på Halloween. Og han vil selvsagt ikke ha noen dårligere feiring. Hvis de andre kan være supermammaer, hvorfor kan ikke jeg?

Kanskje hadde jeg klart det, hvis jeg hadde brukt all min tid og energi på det. Men dette er rett og slett ikke viktig for meg. Og jeg tror egentlig ikke at det er så viktig for barna heller. De får finne seg i å ha en uperfekt mamma i mange år til. Det blir sølekake (de synes den smakte godt – den så bare så flat og flytende rar ut), pølser og en litt småstresset mor. Kanskje kan ”antisuper” rett og slett være et tema? Om ikke annet hadde det blitt morsomt for foreldrene. Og kanskje kan jeg være med på å senke kravene litt her også. Anyway: Jeg er nå offisielt ute av skapet og en ekte Antisuper-Panamamma! Yeeey!

 

God helg, fine følger! (og oppdatering på søndagens bursdag kommer selvsagt – og da vet du at det er jeg som har vært ”klipperen”!)

Leave a Comment:

(4 ) comments

Irene 26. July 2014

Heia deg!

Jeg er egentlig litt lei meg for at barna mine er blitt for store til å feire barnebursdager. Jeg vil så gjerne være med å senke alle spinnville krav til barnebursdager, konfirmasjoner, bryllup og hva det enn måtte være. Samtidig er jeg lykkelig på egne vegne at jeg slapp unne alt fjaset, så vidt! Vi strakk oss vel til et par pysjbursdager hvor alle småjentene kom i pysj…

Hilsen en annen antisupermamma! 😉

Reply
    Kristine Henningsen 26. July 2014

    Herlig! Og pysjbursdag høres jo veldig koselig og “nedpå” ut. Må prøves! 🙂

    Reply
Mona 27. July 2014

Elsker bloggen din:-)
Vår aller beste bursdagsfeiring var for vår den gang 8-årige datter.
Baklengsbursdag var temaet, og kostnadene som en helt vanlig bursdag:-)
– Invitasjoner ble skrevet baklengs
– Gjestene måtte ha på tøy på vrangen, truse på hodet, caps rundt ankelen etc
– Gjestene ble tatt i mot med “takk for at du kom”, og de fikk isen ved ankomst
– Spaghetti med kjøttsaus ble servert – uten bestikk. Hendene på ryggen – og spis!
– Kakene måtte pyntes selv – av barna. Perfekt for antisupermammaer:-)
– Bursdagen var i april. Barna måtte gå baklengs rundt bjørka i hagen og synge julesanger. Jammen kom ikke julenissen også – iført solbriller:-)
– Bursdagen ble filmet, og barna fikk se filmen før de ble ønsket velkommen og gikk hjem:-)

Kanskje dette kan være noe også for Panamammaer? 🙂

Reply
Add Your Reply

Leave a Comment: