Bare en fire times flytur

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Jun 10

Ja, det var det vi tenkte.  Den sommeren vi akkurat hadde fått minstemann, og tenkte oss en svipptur til Spania. Bare en fire timers flytur. Vi hadde jo reist i opptil et døgn med ungene før. Men det var altså før vi fikk tre. Og det å gå fra to til tre, når mellomstemann er i verste trass- og løpe-alderen, det kan sammenlignes med å fly sammenhengende i en uke. Uten et sekunds hvile.

Bare en fire timers flytur

Bare en fire timers flytur, så er vi der…

Jeg satt med minstemann på fanget. Jeg klarte bare å halvamme, og måtte stadig varme flasken med melk. Han var en storspiser! Eldstemann satt i midten. Han var allerede stor gutt, syntes vi (hele tre år!). Han måtte nærmest klare seg selv. Mellomstemann satt på fanget til faren sin, på andre siden av eldstemann. Helt på motsatt ende av meg satt det en mann. Den stakkars mannen, som jeg aldri rakk å hilse ordentlig på, forsøkte å lese en bok. Det gikk heller dårlig. Mellomste har aldri kunnet fordra å bli spent fast. Overtrøtt var han også. Han hadde rabiate brøle- og sprelleanfall, og stadig så jeg føttene hans hamre mot mannens bok. Eller mannens kaffe (som han ved et punkt tok i én stor slurk). Jeg brølte “beklager” et par ganger, over hodet på eldstemann.

Da mellomstemann endelig kom ut av setebeltet, var han like rabiat. Han var overtrøtt, men ville absolutt ikke sove. Det endte med at vi la ham under setene foran oss. Der holdt vi ham nede med føttene, helt til han sovnet. Mannen på enden så sjokkert på både ham og oss, og snakket i halve setninger: Skal dere ikke … Vil han … Kanskje dere skal … Jeg tror …

Ingen av oss hadde tid til å svare ham. Boken hadde han lagt vekk for lengst. Dette var underholdning nok! Stadig måtte jeg på do, eller varme melk. Jeg måtte fly innom der flyvertinnene var, og av og til på toalettet på andre siden (jeg hadde ikke tid til å stå i kø). En gang ba den ene flyvertinnen meg vennlig om å holde meg på plassen min. Da freste jeg til henne: Jeg gjør vel ikke dette for moro skyld! Jeg gjør det for å overleve!

Jeg fikk ikke noe tilsnakk etter dette. Da flyet landet og vi skulle hale frem mellomstemann, var han søkk borte. Jeg gikk raskt fra sjokk til panikk. Noen har kidnappet ham! Men hvordan? Vi sto som sild i tønne, det var ikke mulig å komme seg noe sted. Så hvordan i all verden hadde han klart å snike seg noe sted? Etter noen paniske rop, og intens leting på stedet, hørte jeg en stemme si: Er dette deres sønn? Det viste seg at han hadde funnet en boks rosiner, som han satt og smugspiste bak et sete rett ved oss.

Så var det sikkerhetskontrollen. Mannen min måtte holde de to eldste i genserkragene med høyre hånd, mens han fant frem passene med venstre. Jeg var så stresset at jeg holdt på å sende bagen med minstemann gjennom sikkerhetskontrollen. Til slutt vinket bare tollerne oss rett gjennom, selv om det pep som besatt. Og det var helt berettiget. Jeg mener, noen fordeler skal da trebarnsforeldre også ha! God ferie, alle sammen!

Leave a Comment:

Leave a Comment: