Den ekte ferien

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Jun 24

Det har vært mye diskusjon i media om barn og ferie. Det er tydeligvis et klasseskille som er i ferd med å oppstå på dette feltet. Og i stedet for å akseptere at noen barn er mer privilegerte enn andre, slik det alltid har vært, så skal man ikke snakke om ferien på skolen. Som om ikke barna snakker sammen – og denne hemmeligholdelsen bare gjør skammen verre. Eller er det kanskje den som skaper skammen?

For hvem er det som spør barna om hva de vil og hva de synes er viktig? Som vanlig antar vi voksne en hel masse om barnas univers uten å undersøke hva de selv føler og tenker. En gang ble det gjort en spørreundersøkelse om hva barna gledet seg mest til når jula kom. De fleste trodde vel barna skulle svare ”gaver”. En stor andel svarte ”julemiddag med familien”. Forhåpentligvis begrenset det pakkehavet litt – alt det materialistiske som vi tenker at barna trenger. Som vi løper beina av oss for å skaffe. Og som ofte ender med å støve ned i krokene når julas maratonløp er over og barna er ferdige med å takke høflig for alt de tror de vil ha. For når vi gir barna gaver forteller vi dem samtidig at det er det de trenger. Vi er deres rollemodeller. Vi kan gjerne fortelle dem at en campingtur i hagen er like fint som en reise til Mexico. Men det hjelper ikke hvis vi aldri gidder å campe i hagen og alltid bestiller turer til eksotiske strøk. Barna ser mer på hva vi gjør, enn å høre på hva vi sier.

Barna er et produkt av forbrukersamfunnet. De er kopier av oss voksne. Når vi snakker om barn som har blitt mer egosentriske og storforlangende, så skyldes det ikke genfeil eller syndefall. Ingen barn er født med et sterkt ønske om en Gucci-veske. Eller en skiferie til Aspen. Eller en Canada Goose-jakke. De er født med et tilknytningsbehov til andre mennesker. Et behov for varme og nærhet og en flokk de kan vokse i. Tidlig blir vi påvirket av media til å ønske oss noe annet. For eksempel en eksotisk ferie på andre siden av jordkloden, der mor har timeglassfigur etter tre barnefødsler, barna leker smilende i sanden uten en eneste konflikt og far bærer minstemann på skuldrene mens han blotter Colgate-smilet. Og så forsøker man å skape en kopi på Facebook, så man i hvert fall kan late som om ferien er perfekt.

En kamerat av meg gikk personlig konkurs for noen år siden. Han var langt nede og ringte meg titt og stadig. Det verste var ungene, sa han. Alt han kunne tilby dem var en sliten kjellerleilighet. Han hadde knapt penger til mat. Han trodde dem ikke helt når de sa at de syntes kjelleren var spennende og at de likte å sove på liten plass. Vi er lært opp til å tenke at sånt ikke er nok. Vi må gi barna noe. Leker. Aktiviteter. Fantastisk mat. Dyre ferier. Så fortalte datteren hans at den fineste ferien hun hadde hatt var den han skammet seg mest over. Da han lånte hytta til en kamerat, og de måtte ro frem og tilbake til butikken. Det var ikke en kjeft i nærheten. Ingen barna kunne leke med. Ingenting de kunne finne på, hvis de ikke brukte fantasien. Men det gjorde de. De rodde og hogget ved og laget minihytte i skogen. Og datteren sa at hun følte hun ble så godt kjent med pappaen sin. Da begynte han å gråte.

Og mine barn? Vi har reist masse med dem. Verden rundt. Når vi spør om hva de husker best så er det ikke luksusferien i Thailand eller Mexico. Nei, det er langhelgen i Liseberg. Da vi gikk rundt i tolv timer uten å tenke på klokken og tok karuseller til vi ble svimle og spiste oss kvalme på sukkerspinn og jeg jublet over hele tivoliet fordi jeg vant i racingspill. Vi bodde på et slitent hotell med halvdøde akvariefisk, fordi alt annet var opptatt. Og maten var heller vond. Jeg vet ikke hvorfor den helgen ble så bra. Lykkeøyeblikkene er ofte tilfeldige og lar seg ikke skape. For meg er de fineste ferieminnene litt hist og her. Den sommeren da jeg lærte meg å sykle i gata. Bilferien i Irland, da pappa bar meg på skuldrene i vannet og jeg kikket ned på de store, sorte krabbene som ikke kunne bite meg i tåa. Bursdagen på hytta, der jeg fikk styre båten for første gang samtidig. Eller bilturen til Lillehammer med en venninne, der det knuste vinduet hadde blitt erstattet med en plastsekk og vi lo av blafringen og blikket fra de andre bilistene. Ingenting er skamfullt før andre forteller deg at det er det.

Kanskje er dette det fineste du kan gi barna dine: Evnen til å skape gode øyeblikk uten at det koster så mye. Og kanskje er dette det beste du kan gi deg selv: Tilliten til at det er nok å bare være sammen med dem. Og kanskje er dette det beste du kan gi familien: Lave forventninger. Det skaper som regel de beste feriene. Hvem vet? Kanskje blir den antisupre ferien den supreste dere noen gang har hatt.

Det er lett å glemme at vi er de samme overalt, uansett hvor fint og flott det er rundt oss. Det er bare omgivelsene som er annerledes. Mannen din spiser på en like irriterende måte. Ungene er like hypre. Du er like morgengretten. Mannen din har like gode klemmer. Ungene er like søte når de sover. Du er like god til å blåse på sår. Ferien er ingen unntakstilstand. Den er livet selv, på godt og vondt. La den få være det.

Ferieklem til deg fra Antisupermamma

NB! Dropper dere utenlandsturen i år? Da kan fordelen være at dere slipper å fornye passene. Neste innlegg: Når familien på fem skal på politistasjonen for å få nye pass (må bare puste litt før jeg skriver om dette).

Leave a Comment:

(18) comments

Lillebølla 24. June 2014

Godt skrevet 🙂 Har også latt meg påvirke å skrevet lignende innlegg for noen dager siden. Innlegget heter ” lykken er å fange krabber i fjæra” hvis du vil lese;)

God sommer:)

Reply
Magne D. Antonsen 25. June 2014

Bra blogg!

Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

🙂

Reply
Soletraveller 25. June 2014

Herlig – og takk! 🙂

“Evnen til å skape gode øyeblikk uten at det koster så mye”…
Det tror jeg vi kan bli flinkere til generelt å passe på. Se det store i det små, og glede oss ved det.

Benytter anledningen til å takke for sist (Vivians workshop – vi satt på samme bord under middagen etterpå) 🙂

Soletraveller 🙂

Reply
Geir Alsvik 25. June 2014

Jeg har sett mange triste skjebner her i landet, mennesker i ulike livssituasjoner som har nedbrytende og stressede liv på grunn av stadige økonomiske bekymringer. Og enda har ikke vår kyniske regjering, som snakker varmt om fattige i festtaler, og når det stunder mot jul, evnet å gi alle som trenger det her i landet en bolig. Ja, det finnes et par tusen bostedløse her i landet enda, noe som overhode ikke hører hjemme noen steder i et kalt land som vårt.

Reply
Espen Blom-Stenersen 25. June 2014

Dette er så fint skrevet at jeg bare måtte kommentere. Vi må forstå at å være TIL STEDE for barna betyr mye mer enn å være ET STED med dem.

Reply
Mann 25. June 2014

Nok syting om ferie, bor du i Oslo? ta med teltet og stikk ut på noen av øyene i fjorden. Bruk fantasien, lån telt,sovepose,kano og det trenger via fb. Spør om skyss til å komme dit du vil. Selv har jeg alt av utstyr og har lånt ut vannski, dykkerutstyr sykkel etc når noen har spurt…du trenger ikke eie alt utstyr for å gjøre noe, bare spør på fb.

Reply
friluftmann 25. June 2014

Ta beina fatt .Plukk bær ,saft og frys.God ferie.

Reply
    tutta 26. June 2014

    wow,du har skjønt det!

    Reply
      Kristine Henningsen 26. July 2014

      🙂

      Reply

Hage er terapi.Fjern ugress uten sprøytemiddel .La innsekter leve.Ferie i massevis Dyrk dine grønnsaker og epler.

Reply
Lisa 26. June 2014

Fantastisk bra skrevet – både viktig og riktig å tenke sånn. Vi har et veldig avslappet forhold til ferie. Noen ganger har vi vært på syden-tur, noen ganger bil/familieferie i Norge og noen ganger har vi rett og slett bare vært hjemme. Man må ikke dra noe sted for at det skal bli ferie, like deilig å bare slappe av å ta det med ro hjemme. Noen dagsturer på stranda, harry-tur til Svinesund for å kjøpe masse godis og en fisketur eller ti, og slikt som ungene liker å gjøre 🙂

Reply
Ann 26. June 2014

Jeg vokste opp med skilte foreldre. Mamma tok oss med til syden eller Danmark, mens pappa han tok meg med på fjellet. Og jeg kan med hånda på hjertet si at de beste barndomsminnene mine er fra da jeg ferierte med pappa. Vi kjørte båt og fisket, sov i telt, plukket bær og gikk på fjellet. Jeg lærte meg å sløye fisk, skjære filet, bøte garn, lage bål, grave etter mark osv….Vi stekte nyfanget fisk på bålet, og det kuleste av alt var når vi dro til barndomshjemmet til pappa som ikke hadde verken strøm eller innlagt vann. Da spilte vi kort om kveldene, stekte maten vår på vedkomfyr og hentet vann i elva. Årsaken til at jeg husker dette mest, og også satte mest pris på det, var at pappa ga av sin tid. Han brukte tiden på meg, lærte og viste meg ting. Vi lagde mat og spilte spill sammen, og det var aldri noe stress etter klokka, for hva har man vel å rekke når man sitter på fjellet i et telt? Og akkurat dette vil jeg gi tilbake til mine barn, det min pappa ga meg, nemlig seg selv. Vi tar barna med ut nesten hver helg, griller og koser oss i fjæra. Og vår, sommer og høst drar vi på turer med telt. Ungene elsker det! Men når de blir ungdommer så tenker jeg de ikke synes det er like kult med teltferier lenger, så derfor gjør vi det nå mens de liker det. Og når ungene blir større så blir det nok noen sydenturer, da selv om vi voksne faktisk egentlig ikke er så begeistret for syden.

Reply
    Kristine Henningsen 26. July 2014

    Nydelig skrevet … Takk!

    Reply
Vidar Persbraaten 27. June 2014

Noe av det aller beste som er skrevet i denne debatten – thanks!:)

Reply
    Kristine Henningsen 26. July 2014

    Takk!

    Reply
Silje A. Johansen 4. July 2014

Hei:) måtte bare legge igjen en kommentar. Himmel hvor flink du er til å skrive! Trur jeg ler meg i hjæl av fødselhirarkiet:) Virkelig virkelig bra! Datt over bloggen din gjennom VG i dag og hit kommer jeg definitivt tilbake. Takk for flott leseopplevelse:) you made my day

Silje

Reply
    Kristine Henningsen 26. July 2014

    Herlig! Tusen takk!

    Reply
Kristine Henningsen 26. July 2014

Takk for kommentar og at du er med og nyanserer!

Reply
Add Your Reply

Leave a Comment: