Du stopper ikke når barna sover

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Feb 04

Her om dagen sa en venninne til meg, med sjokk i stemmen: Gjett hva som skjedde da min mor passet barna i går? Hun stoppet bilen mens toåringen sov!

Mirakel i bilen

Vi så rett på hverandre og laget en Skrik-grimase som ville fått Munch-maleriet til å ligne et gisp. Så fløt gamle minner opp til overflaten. Artige traumer som har ligget i dvale noen år.

Det var vinter og vi var på vei til et vennepar på Nesodden. Dette var i perioden der vi hadde en aktiv treåring, en toåring som hatet å sitte fastspent (og satt skrikende i bro halve bilturen) og en baby som stort sett sov. Vi hadde imidlertid aldri opplevd at alle tre sovnet på en gang.

Men nå skjedde mirakelet. Plutselig bledet helt stille i bilen. Vi snudde oss og kikket på barna – og trodde ikke våre egne øyne. Der sov de som tre små engler, med halvåpen munn og beina i ro. Mannen min la hånden på låret mitt og smilte. Snøkledde graner suste forbi utenfor vinduet. Svak musikk på radioen. Varm kaffe mellom hendene. Et av de øyeblikkene man må nyte og hale ut så langt man klarer.

Den katastrofale middelvei

Så kjente jeg det. Jeg måtte tisse. Veldig. All kaffen hadde gått rett gjennom. I denne perioden drakk jeg sikkert 12 kopper om dagen (unger som fikk tenner, var forkjølet, hadde mareritt, tisset seg ut, trenger jeg å si mer?). Du må stoppe bilen, sa jeg, jeg må tisse. Mannen min så på meg som om jeg hadde bedt ham om å kjøre ut i vannet. 

Stoppe bilen? Har du gått fra forstanden? Hallo, ta en kikk bakover. Ikke engang hvis vi blir forfulgt av politiet kommer jeg til å stoppe nå.

Jeg visste nøyaktig hva han mente. Enten må man holde barna våkne, så de blir fortere trøtte og legger seg tidlig (smart på ukedager). Eller la dem sove en god stund, så de er blide og våkne og legger seg senere (lurt når man skal i selskap). Blir det midt i mellom, den litt for korte powernapen, risikerer man den katastrofale middelveien: Et barn som er for trøtt til å være oppe og for våken til å legge seg. 

Småhyper og storsur.

Tiss i koppen

Men jeg hadde ikke sjans til å holde meg. Det går ikke lenger, sa jeg, jeg på do.

Mannen min nikket mot den smale kaffekoppen mellom oss. Du får gå bak og tisse på den, sa han, jeg stopper ikke bilen nå.

Jeg så granskende på koppen. Guttene hadde riktignok tisset på ulike flasker opp gjennom, for ikke å vekke de sovende brødrene sine. Men en liten gutt som enkelt kan vippe ut tissen og en trebarnsmor i vinter-habitt er to vidt forskjellige ting. 

Det var likevel tydelig at jeg ikke hadde noe valg. Så jeg klatret bak i bilen, satte meg mellom minstemann og passasjersetet og gjorde mitt fornødne.

Har du noen gang kjørt til Nesodden? Veiene er særdeles svingete. Og de var ikke noe rettere i dag, med snøfonner på begge sider. Jeg klamret meg fast i setet foran meg, forsøkte å ignorere en vinterstøvel i øret og konsentrerte meg om å treffe koppen.

Det gikk overraskende bra. Men det var bare å konstatere at jeg hadde drukket mye kaffe. Koppen var fylt til randen.

Den Store Humpen

Etterpå kneppet jeg igjen buksen, krokbøyd og i rekordfart. Men jeg rakk det akkurat ikke før Den Store Humpen kom. Og alt veltet. Bokstavelig talt.

Jeg skal spare deg for detaljene. Men jeg kan fortelle at den hyggelige kjøreturen endte med at mannen min ropte: F ***.

Og samtalen som fulgte ble ikke noe mer konstruktiv:

- Hvis du ikke hadde kjørt så uvørent så hadde den ikke veltet!

- ... og hvis du hadde gått på do før vi reiste, så hadde du ikke måttet tisse.

- Jeg var på do!

- Da må du må se og få sjekket den miniatyriske blæren din. Det der er ikke normalt.

- Min blære er større enn omsorgsevnen din akkurat nå. Og ingenting er normalt med dette livet. Ingenting!

Russetiden om igjen

Ja, småbarnslivet er absurd. I det ene sekundet ligger man på sykehuset med en varm bylt på brystet og ser for seg en fredelig familietilværelse. I det neste er man på vei til Nesodden i en skranglende Volkswagen Caravelle med tre ladende lopper i baksetet, vinduene nede for å holde ut urinlukten, iskald på lårene og med en amper samtale bak seg. Og samtidig kjenner man den absurde gleden inni seg over at barna faktisk sover. 

Hele familielivet kan egentlig oppsummeres på den måten. Det er ikke glamorøst. Og av og til stinker det. Men hva annet kan man gjøre enn å kjøre videre og håpe at det er noe positivt rundt neste sving. 

Nå har jeg fått større barn. Jeg ser tilbake og tenker at småbarnslivet minner om russetiden. Det er en kort, kaotisk og hektisk periode med mye kaos, moro, grining, frustrasjon og slitenhet. Og utallige våkenetter. En småbarnsmor måtte hatt tre russeluer for å få plass til alle døgne-knutene.

Det har sin sjarm, og det er godt når det er over. Det er sikkert mye jeg vil savne, men foreløpig får jeg ikke tårer i øynene av å måtte avstå fra tissing på smale kaffekopper i hårnålssvinger.

Overreagerte vi?

Av og til lurer jeg på om vi overreagerte i denne perioden. Var det virkelig så ille hvis vi vekket barna? Jeg måtte spørre venninnen min, som nå har denne toåringen. Er du gal, sa hun, å vekke dem er det verste man kan gjøre. Toåringen gikk rundt og terroriserte alle hele kvelden. Det var et mareritt! Mamma gjør ikke det igjen, for å si det sånn. 

Nei, sa jeg og ristet på hodet, selvsagt gjør hun ikke det. Du stopper ikke bilen når barna sover. Det bare gjør du ikke.

God påske-biltur! Og for himmelens skyld - ikke stopp før dere er framme.

Klem fra Antisupermamma

PS! Trenger du påskelektyre? Må jeg være så beskjeden som å foreslå boken min: "Antisuper - å leve best mulig som et helt vanlig menneske". Her skriver jeg om hvordan du kan stå best mulig i den kaotiske småbarnstilværelsen, og hvordan aksept og humor er et effektivt våpen mot slitenhet, krangling, frustrasjon, skyldfølelse og mye mer. Her kan du enkelt bestille boken, hvis du vil: Antisuper-boka!

Leave a Comment:

(6 ) comments

EventyrElin 4. February 2015

Så herlig skrevet!! Selvsagt stopper man ikke bilen når alle ungene sover! Vi har fire tette og en caravelle og kjenner oss veldig godt igjen..jeg kommer ikke til å glemme dette innlegget! 😀

Reply
    Kristine Henningsen 10. February 2015

    Herlig, Elin! Takk 🙂

    Reply
Abelone 5. February 2015

Helt enig, man stopper ikke når barna sover! Blæren min har også slitt med det, men da måtte mannen kjøre rundt bensinstasjonen mens jeg gjorde mitt fornødne (og hentet mer kaffe til oss). Godt vi bare har stasjonsvogn slik at det ikke kom andre alternativer. For det hørtes ikke helt trafikksikkert ut.

Reply
    Kristine Henningsen 10. February 2015

    Nei, det var det definitivt ikke! Så for alle parter er det godt de tider er over 😉

    Reply
Irene 5. February 2015

Hahaha, fantastisk!

Nei, å stoppe bilen når alle i baksetet har sovna, det gjør man faktisk bare ikke! 🙂
Jeg er heldigvis utsyrt med en solid selskapsblære… 😉

Reply
    Kristine Henningsen 10. February 2015

    Ikke sant? Og heldige deg 🙂 SKulle gjerne hatt den blæra!

    Reply
Add Your Reply

Leave a Comment: