En crazy drøm

By Kristine Henningsen | Antisuperdama

Apr 14

Det er mange av oss som har crazy drømmer. Heldigvis! Jeg slår et slag for galskapen og naiviteten. Det er ofte den som får oss til å gjøre ting vi ikke tør. Av og til er det dumt og for det meste er det lurt. Det er en kjensgjerning at vi angrer mer på det vi ikke har gjort enn det vi faktisk har gjort. Gjør vi en feil er det god livserfaring – og vi vet hva vi skal gjøre annerledes nesten gang.

En drøm mange av oss har: Selge alt vi eier, forlate snøen og rutinelivet hjemme og åpne en bistro, et lite hotell eller en Bed & breakfast i eksotiske omgivelser. Servere gjestene økologisk mat fra bondegården ved siden av, skvise hjemmelaget limonade fra sitrontreet og smile av ungene som leker med huskatten.

Det blir gjerne ikke sånn. Det vet vi innerst inne – at virkeligheten ender opp med å være noe helt annet. Og så er det mye praktisk styr med å flytte utenlands med små barn (jeg vet!). Derfor lar vi være å prøve. Vi legger drømmen på hylla.

Min gode venninne Tara og mannen hennes Paul derimot, la ikke drømmen på hylla. Tvert i mot realiserte de den med brask og bram. De forlot godt betalte jobber, drømmehuset, familie og venner – og snø, ruteskraping, godt innarbeide hverdagsrutiner og to timer med sutrete og slitne unger om kvelden – og reiste til Panama for å åpne Bed & Breakfast i jungelen. Hva gir du meg?

For min del var det godt å se at noen var galere enn oss – og samtidig helt normale. Vi ser hva de har slitt med. Arbeidere som ikke møtte opp. Budsjetter som ble overskredet. Skoler som manglet elektrisitet (så du må plante trær og spikre planker med to små rundt beina). Vann som forsvinner. Skorpioner i dusjen. Sånt. OG: De har klart det! Mot alle odds og alles dystre spådommer og advarsler. Nå har de et vakkert sted i fjellene – og de er stort sett fullboooket. Det er mange som ønsker luksus midt i jungelen, Taras hjemmelagede mat og et litt trekvart ferdig (uperfekt!) byggeprosjekt.

De lever drømmen – og de lever av den. Det har kostet. Tara forteller at det har slitt på kreftene, ført til mye tankespinn og vondt i magen, slitt på ekteskapet. Men de er enige om at det er verdt det. De er tettere som en familie og lever mer spennende en hjemme. Hver dag er et eventyr som de ikke aner utfallet av. Som regel ender det godt. Men perfekt er det ikke. Livet går som normalt i paradiset også. Heldigvis. Ellers hadde jeg jo måttet legge ned hele bloggen!

Le og la deg inspirere av Tara! Og gi henne et virtuelt klapp på ryggen for å realisere drømmen. Uansett utfall trenger hun ikke angre på det hun IKKE gjorde.

PS! Se bort fra at bikkja piper og at videoen får en (for) brå slutt. Vi øver oss! Og one take-regelen gjelder. Med mindre ungen drukner eller oksen angriper taes ingenting om igjen. Det er Antisuper-TV, ikke sant?

Tara & Pauls Supre og Antisupre Bed & Breakfast: www.dllaya.com

Leave a Comment:

Leave a Comment: