En helg inneholder hele familiens behov. Også dine.

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Apr 26

Jeg er ikke blant mødrene som mener at man bare skal tenke på seg selv når man har fått barn. At livet skal gå videre akkurat som før, og barna bare må henge med. Riktignok har jeg mange prosjekter. Nettopp derfor valgte jeg å si opp min trygge redaktørstilling i Oslo. Jeg orket ikke pendlingen. Det ble for liten tid med barna. Nå har jeg det beste fra to verdener. Barna sover til de våkner og blir ikke hentet sist i barnehagen. Så får det heller være at jeg har litt dårligere råd, at pensjonspoengene kanskje går til pokkers (hvem vet om jeg blir pensjonist?), og at fremtiden er mer usikker. Jeg er mindre sliten. Jeg er mer lykkelig, og dekker mer av våre behov. Og dermed har barna en litt bedre mor. For jeg er sannelig hissig og upedagogisk nok som jeg er.

En-helg.flere-behov

En helg – flere behov.

Vi må ikke glemme våre egne behov!

Jeg synes uansett det er viktig at vi mammaer ikke glemmer oss selv helt når vi får barn. Vi kan ikke leve som før, i alle fall ikke vi som må klare oss uten nanny og vaskehjelp. Vi har små vesener å ta vare på, som har mange behov og er svært flinke til å fronte dem. Når en treåring vil ha melk, så skal han ha det NÅ. Og når en femåring har mistet yndlingsbamsen sin, så går verden under – og det er gjerne mamma og pappa sin skyld. Jeg fikk en viktig påminner en gang: Det er ikke tre behov hjemme hos oss i løpet av en helg. Det er fem. Det var en vekker. For det er faktisk ikke bare barna som har helg. Vi voksne er også der, med våre ønsker og behov. Mye må gå på barnas premisser. Men slett ikke alt. Det er viktig å skape rom for alles behov. På den måten som funker best for dere.

Kanalisere energien.

Selv har jeg det aller best når barna og jeg er på Lekeland, med en annen mamma og jevnaldrende barn. Da kan vi ta oss en kopp kaffe og oppdateres litt, mens barna koser seg sammen og leker. Innimellom kommer de bort og vil ha en kos, kanskje fortelle noe, og så løper de svett tilbake til lekeapparatene.  Uansett hva vi gjør, har jeg funnet ut at det er viktig å organisere seg. Kanalisere energien. Det er fort gjort å gå i den fellen at man drømmer om en “lat lørdag i pysjen“. Det har ikke mine barn hørt om. De tobeinte kaninene hopper rundt med samme energi som alltid, og tramper hardt i gulvet hver gang noe er gæærnt. Energien blir ikke kanalisert – den går i sirkler. De løper rundt hverandre på stuegulvet, gråter når de stanger i hverandre og maser om å få spille tv-spill. Eller se på Cartoon. Det ender med at jeg blir slått ut av energibølgene deres, og skjeller ut pappaen fordi han ikke smører ørten matpakker, tar på dem toppluer og løper ut på tur.

Ting tar tid!

Jeg vil at mannen min skal være friluftsmenneske, fordi jeg ikke er friluftsmenneske. Vi prøver oss på en tur i skogen av og til. Det har blitt mer vellykket etter hvert som barna har blitt større. Vi hadde uttallige forsøk før vi endelig nådde målet: Tverken. Uten sutring fra verken barn eller voksne. Da delte vi det på Facebook, Instagram, Twitter – og forsøkte oss nesten på avisen. Vi hadde nådd Himalaya! Følte vi. Så kunne vi ha supergod samvittighet for å benke oss sammen foran tv-en etterpå. Ungene så noe søl på Cartoon, med røde roser i kinnene. Og vi kunne rigge oss til med en kopp kaffe og prate skit. Bedre blir det ikke her hos oss. God helg!

Leave a Comment:

Leave a Comment: