Dårlig samvittighet ála frossen ballett i hip hop-klær

By Kristine Henningsen | Diverse

Mar 11

Jeg hører ikke med til de mammaene som har alt på stell. Bokstavelig talt. Allerede på Helsestasjonen møtte jeg disse irriterende mammaene (irriterende fordi jeg får dårlig samvittighet, selvsagt). Stokkevognen var skiltet med Emilie Elise, den lilla buksen matchet den stripete luen, solbriller, ekstra bleier, gulpekluter, alt var husket på. Og jeg hadde glemt halvparten. Der kom jeg inn, med ungen under armen, og så at vi begge var dekket med et lekkert lag av hundehår. Helsekortet lå kronisk hjemme, så huset etter hvert var fylt opp av gule lapper med høyde og vekt (etter hvert gikk vi fullstendig surr i hvilke som tilhørte hvem). Og det jeg kaller overskuddsfenomener, som teppet barna skal ligge på mens man skifter på dem, var selvfølgelig helt fraværende.

Dårlig samvittighet ála Frossen ballett i hip hop-klær

Hip hop-klær på ballett!

Det er ammetåka, trøstet jeg meg selv med. Men det har ikke blitt stort bedre etter hvert som podene har vokst til. Her om dagen dro jeg stolt med meg barna på hip hop. Nå skulle barna få seg en fritidsaktivitet, som både skulle stimulere musikaliteten og motorikken. Så viste det seg at jeg hadde blingset på innmeldingsskjemaet – og meldt dem på ballett (!). I stedet for å sitte og drikke kaffe på sidelinja med kule guttemammaer, og tenke at capsen og saggebuksen var helt på sin plass, var jeg igjen omringet av perfekte rosamammaer. Jentene var nygredde og i flekkfrie strutteskjørt, og hadde hver sin Hello Kitty-drikkeflaske. Barna mine, som hadde lignet kule Brooklyn-gangsters, så nå ut som to små lasaroner. Jeg kjente på dårlig samvittighet.

 

Frossent vann og frosne blikk

Drikkeflaske hadde jeg selvfølgelig glemt. Jeg løp ut og hentet min egen drikkeflaske i bilen.
Da jeg kom inn så jeg at alt vannet var frosset. Guttene så enda mer slukørret ut, og jentene hadde allerede begynt med tåspissdans.
– Sett den ved ovnen, sa jeg,
– Så kan dere drikke når isen har tint.
Guttene, som er vant til mor, nikket lydig og satte flasken foran ovnen. De andre mammaene så sjokkert på meg.
– Etterpå skal vi ha pannekaker til middag, ropte jeg i et desperat forsøk på å oppmuntre dem og bøte på den dårlige samvittigheten.
De andre mammaene så enda mer sjokkert på meg.
– Ikke vanlige pannekaker, selvsagt, mumlet jeg halvhøyt,
– Det blir pannekaker med mandelmel og sukrin, og hjemmelaget blåbærsyltetøy.

 

En klumpete, brent affære ála dårlig samvittighet.

Så kom jeg på at sist jeg laget pannekaker med mandelmel, ble det en klumpete, brent affære.
Da den eldste sønnen min spiste den første pannekaken, og det knaste mellom tennene hans, sa han medfølende:
– Du gjør jo bare så godt du kan, mamma.
Det er helt sant. Jeg gjør bare så godt jeg kan.

Og guttene synes faktisk ikke ballett var ikke så verst. Ballettlærerinnen var fornøyd med et par mannlige innslag, og vannet tinte mot slutten av timen.
Så da unte vi oss pannekaker fra Toro, med ekte sukker, tilsetningsstoffer og blåbærsyltetøy fra Eldorado. Vi kan da ikke være helt perfekte heller.

Leave a Comment:

Leave a Comment: