Fra mammablogg til antisupert univers!

By Kristine Henningsen | Antisuperdama

Apr 12

Livet er konstant i endring – det er det eneste som er sikkert. Gradvis har antisupermamma-konseptet utviklet seg og blitt noe mer. I begynnelsen hadde jeg behov for å ventilere. Dele mine crazy dager. Var det flere som syntes småbarnstilværelsen var absurd? Som detonerte som en overaktiv vulkan flere ganger om dagen, kjørte slalåm når ungen sov i bilen og følte at alenehandleturen til butikken var som en miniferie?

Jeg fikk raskt signaler om at vi var mange i samme mammabåt. Heldigvis! Det inspirerte meg til å skrive mer. Etter hvert ble jeg tryggere og turte å ta opp mer kontroversielle temaer. Er det virkelig traumatisk for barn å sove borte før de har fylt tre? Er det farlig å ta barna ut av Vest-Europa før de har fylt fem? Samtidig tok jeg en 4 års utdanning som gestaltterapeut (psykoterapeut). Jeg jobbet som telefonvakt i Kirkens SOS. Jeg ga ut bøker. Jeg fikk større unger og ble tryggere på meg selv. Barna var aktive, utadvendte og empatiske. Hvis dette var resultatet av min mislykkede amming og stadige vulkanutbrudd – hvorfor i all verden skulle jeg anstrenge meg for å være noe annet?

Jeg var et normalt menneske som gjorde så godt jeg kunne. Og langsomt, men sikkert sank det inn. Det er godt nok. Det er mer enn godt nok. Hvorfor i all verden skulle jeg strebe etter å være noe mer? Hva ville jeg oppnå med det? Hvem gjorde jeg det for? Var det barna eller jeg som hadde behov for tusen fritidsaktiviteter, fancy ferier og kunstverkmatpakker?

Terapeuten min presiserte: Det er to ting barn trenger. Kjærlighet og grenser. Alt annet er sekundært. Det ga mening når jeg så på mine barn. Når jeg så på andres barn også. Ungene til de såkalte supermammaene – de var da ikke så mye sunnere og mer harmoniske enn mine?

Innleggene ble stadig mer vinklet på mine betraktninger rundt morsrollen. Jeg brukte min livserfaring og terapeututdanning – og kombinerte det med eksempler fra eget liv. Jeg tror på å gå foran – være åpen og ærlig og ekte. Selv om det av og til er skummelt. Så jeg har grått og ledd meg gjennom innleggene jeg har skrevet. Da har det nådd ut til deg – og gitt dobbelt tilbake i form av rørende kommentarer, støttende likere og utallige delinger. Delinger som er med på å skape en mer antisuper verden. Uperfekte tanker som sprer seg som ringer i vann. Det er den eneste måten å gjøre det på. Du må begynne med deg selv. Alltid. Så kan de som vil komme etter.

Mange av dere har fulgt meg hele veien. Det gjør meg stolt og takknemlig. Nå er vi over 11 000 personer i det antisupre universet. Det har inspirert meg til å utvide universet ytterligere. Mammarollen er et resultat av samfunnet vi lever i. Våre følelser og tanker rundt mammarollen favner større enn det å ha barn. Hvorfor føler vi ikke at vårt beste er godt nok? Hva er greia med at vi skal være konstant lykkelige og positive – når naturen har utstyrt oss med hele følelsesregisteret? Hvorfor er vi så opptatt av hva andre sier og mener – og engstelige for å tråkke utenfor firkanten? Hvordan kan det være så mye ensomhet i et samfunn der åpenheten tilsynelatende er større enn noen gang?

Fordi åpenheten bare er utdrag av virkeligheten. Sosiale medier gir oss mulighet til å være selektive – til å dele det vi vil dele. Og skjule det vi ikke er stolt av. Og det skjulte vokser i mørket, som et troll, og blir til skam og skyld. Mange føler seg som dårlige mødre fordi de ikke har barn som smiler hele tiden, fordi de ikke orker å lage middag fra bunnen av hver dag og fordi de ikke synes familietilværelsen er en tornefri dans på roser. Nettopp derfor har jeg valgt å dele hele min virkelighet, så godt jeg kan. Jeg nekter å puttes i Polyanna-boksen og jeg nekter å gå inn i Sutre-boksen. Jeg bare er, med alle mine nyanser, et normalt menneske som gjør så godt jeg kan. Av og til klarer jeg ikke det engang.

Informasjonsmengden er større enn noen gang. Vi kan google det meste vi lurer på. Og hver dag blir vi bombardert med nettartikler om hvordan vi skal rose barna riktig, ha lidenskapelig sex, lage økologisk mat fra bunnen av, stramme opp rumpa, gjøre fosteret smartere, pusse opp stua, spare til pensjonsalderen. Det vrimler av oppskrifter og råd. Der vi tidligere spurte en nabokjerring om råd vrimler det nå av nabokjerringer. Som ofte er uenige eller gir råd uten å kjenne verken deg, din familie eller livssituasjon.

Jeg har prøvd å gjøre det motsatte. Forsøkt å få deg til å stole på deg selv. Bruke morsinstinktet ditt. Vite at du kjenner barna og familien din best. Ikke minst deg selv. Hvor ofte lytter du inn fremfor å se ut? Først når du klarer dette vil du ta valg som er riktige for deg – i stedet for å gjøre det du tenker forventes av deg. Jeg prøver å få deg til å le og ikke ta alt så alvorlig. Humor gir perspektiv og løsner opp stive grublemuskler. Tenke mindre, leve mer – det er mitt motto.

Jeg har skrevet en bok. Antisuper er hovedtittelen – og undertittelen er hemmelig litt til. Men jeg kan røpe at det ikke er bli lykkelig på 1-2-3”. Jeg har også brukt lang tid på å utvikle en nettside. Jeg har valgt å gjøre dette fremfor å inngå avtaler med barnematannonsører eller kjøre sponsede innlegg om vannfaste maskaraer (så du ser like fresh ut når kolikken herjer på fjerde døgnet).

Jeg har også skrevet e-bøker som du kan laste ned, alle til under hundrelappen, med temaer jeg brenner for. Hvordan kan du være mindre perfeksjonistisk og få gjort mer av det du virkelig vil? Krisetips i hverdagen – når poden skriker i butikken eller du synes helgen er som et langt år. Enkel manual til hvordan du kan flytte utenlands et år eller to, selv om ungene er små, dere ikke er rike eller mannen din er diplomat.

Så har jeg gjort noe enda skumlere, og minst like morsomt, som å skrive bøker. Jeg har laget Antisuper-TV! I dagens samfunn har vi tilgang på å beskjære og perfeksjonere bilder i det uendelige, med digitalkameraer og photoshop og Instagram.  Jeg tar meg i å savne ”gamle dager”, der hodet ble kuttet av og han fikk plass i albumet likevel. Eller vi beholdt videoopptaket selv om far trykket på feil knapp og ungene fikk latterkrampe.

Det var lov å leke og feile og ha det gøy. Det slår jeg et slag for! Derfor har jeg laget en regel med Antisuper-TV: Uansett hva som skjer, så er det bare lov med ett opptak. Foreløpig har det gått greit, hvis du trekker fra en rødvinsflekk, en bikkje som uler seg til oppmerksomhet og kort som ikke vil kastes i riktig retning. Sånt blir det latter av. Samtidig har damene jeg intervjuer et dypt og viktig budskap. Tør å leve drømmen, enten den er super eller antisuper. Du kan ikke lykkes uten å gjøre feil. Finn din måte å leve på – den er den eneste riktige. Støtt og inspirer andre fremfor å kritisere og bryte ned. Det siste er mye lettere enn det første – og langt mindre imponerende.

Og så tilbyr jeg Skypetimer. Så du kan snakke med meg 1-1 – det er ikke alt det er ok å dele med en hel verden. Ikke for meg heller. Så taushetsbelagte samtaler er av og til nødvendig. Slike samtaler kan være utviklende for oss begge – det har jeg god erfaring med.

Ellers er det meste lov i mitt antisupre univers – som jeg håper blir ditt også. Alt unntatt formanende pekefingre. Eller – det er lov, men jeg tar det nok ikke til etterretning. Jeg vil fronte aksept, moro, uperfekthet, inspirasjon, nytenkning og en god dose galskap. Eller for å si det som min gode venn Aksel Remøe på 97 år: Ta livet på alvor – og ikke glem å ha det gøy!

Spent og stolt klem fra Antisupermamma – og velkommen til min nye nettside!

PS!  Se middagstipsene mine under! Jeg vet hvor mye måltidene betyr for deg – og hvor vanskelig det kan være å få barna til å sitte i ro, spise og slå av en prat. Derfor sender jeg deg gladelig mine smarte og velprøvde triks (nei, det innebærer ikke å tjore dem fast eller tvangsfore dem).

Leave a Comment:

(4) comments

Line Kristine Lunder 14. April 2015

Herlighet så fantastisk! Jeg har ikke visst om denne bloggen før jeg nå ble “kjent” med deg via forfatterskolen. Dette er noe for meg 🙂 Er en smule drittlei av å være perfeksjonist OG trebarnsmor. Dårlig kombo 😉
Kjempegøy! Gleder meg til å følge med.

Reply
    Kristine Henningsen 23. April 2015

    Tusen takk! Gøy å ha deg her 🙂 – og takk for inspirerende kommentar!

    Reply
Linn 17. April 2015

Heia

Fantastisk fin blogg du har 🙂

Jeg har også en blogg som du finner på http://www.linnhope.com

Blogger ikke hver dag for det er ikke hver dag jeg har ork eller inspirasjon, men når jeg har det fosser det ut mange bra og nyttige temaer fra meg så de av dere som ikke har besøkt bloggen min enda er hjertelig velkommen, inklusive deg

Jeg blir glad for de leserne jeg kan få for det er virkelig mye nyttig og viktig jeg har på hjertet som jeg deler på bloggen min.

Ønsker alle en riktig riktig god helg

Reply
    Kristine Henningsen 23. April 2015

    Kjempefin blogg du har, Linn! Og tusen takk for alt det fine du skrev om meg 🙂

    Reply
Add Your Reply

Leave a Comment: