Hvordan gå på do med jumpsuit og baby i bæresele?

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Oct 03

Det er en stund siden jeg har hatt barn i bæresele. Har jeg blitt en amatør igjen? Det var enkelte ting som tydet på det da tilbød meg å passe min venninnes baby, en times tid mens hun var hos frisøren. 

Vandrende snorking

Eneste måten å få henne til å sove på, sa min venninne, er å vandre rundt med henne i bæresele på magen. Og hun er som en personlig trener - stopper du, går alarmen av.

Hun hadde selvsagt rett. Mødre kjenner som regel ungene sine best. Etter å ha prøvd trikset med å holde smokken inne mens jeg rugget vognen med resten av kroppen, og veldig mye annet, innså jeg at det bare var en ting å gjøre. ​Spenne henne fast og begynne å gå.

I begynnelsen var det lettere og mer praktisk enn å trille vogn, og jeg var såre fornøyd. Nå kunne jeg kikke på klær, kjøpe meg en kopp kaffe, småsnakke i telefonen, mens jeg vandret rundt på Steen & Strøm. Dette var jo som å ha fri!

Men så. Den digre kaffe latten jeg hadde unnet meg. Nå måtte jeg selvsagt tisse. ​Jeg gikk bort til nærmeste helfigurspeil. Jepp. Nå sov hun selvfølgelig som en stein. Og jeg visste to ting: Å vekke en baby som akkurat har fått powernapen sin, er det verste du kan gjøre. Da risikerer du en grinete unge resten av dagen, som er for trøtt til å være våken og for våken til å sovne. Faktum nummer to: Jeg ville ikke klare å tisse med henne på magen. Eller ... ?

J*** jumpsuit!

Jeg gikk opp på do og begynte å lirke buksen av meg. Så kom jeg på: Jeg hadde jo på meg jumpsuit!

Altså, hvor korka går det an å bli? Noen få år etter babyperioden, og all erfaring er som blåst vekk?

​Eneste alternativ var å holde seg. Nei, det kom ikke til å gå med en diger kopp kaffe innabords. Og det var ennå et stykke igjen av  frisørtimen.

Jeg forsøkte å trekke opp det ene beinet, som tross alt var ganske vidt og tøyelig, og dra det helt over til den andre siden. Men nei, postfødselkiloene er visst mer seige enn hukommelsen. Lårfettet laget en deigete, nådeløs stopper for det. Likevel, det gikk nesten. ​Nesten skyter ingen mann av hesten, men det kan hjelpe barnevakten med å tisse i jumpsuiten.

Hvis jeg bare hadde hatt en flaske, tenkte jeg. Men nei, den ville jeg aldri klare å sikte meg inn på. Og etter at jeg sluttet å fly rundt med gulpende unger, har jeg ikke skift i veska lenger. Men kanskje ... en kopp?

Kaffekopp i buksebeinet

Jeg gikk ned i kafeterian og spurte etter en kopp. Når du har en søt, sovende baby på magen får du alt du spør om. Så jeg fikk to i ulike størrelser.

Da jeg kom opp på toalettet igjen prøvde jeg å skvise sammen plastikkoppen og stikke den opp i det ene buksebeinet. Den var for tykk og hard, og det endte med at den sprakk. Og babyen våknet, selvsagt.

Vill gåing i sirkler på toalettet før hun våknet helt. Jeg må ha lignet et sjeldent og panisk dyr i et mørkt og trangt bur. Samtidig forsøkte jeg å tenke ut nye løsninger Hva med å forsøke å klippe opp den andre koppen, så den ble litt smalere?

Ut fra toalettet og inn på nærmeste bokhandel. Om de hadde en saks å låne bort?

Vel inne på toalettet klippet jeg av deler av den ene "veggen" på koppen, så den ble lettere å føre opp i buksebeinet og samtidig var en samlekopp nederst. Nå var det bare å utføre kunststykket. Trekke opp det ene beinet alt jeg klarte. Føre koppen gjennom den smale passasjen mellom stoffet og låret, trekke trusa til side og tisse i vei (uten å slippe opp helt). Mellom hver "tisseøkt" knep jeg sammen alt jeg hadde og reiste seg. Tømte koppen i do. Og satte i gang igjen. 

Sidelengs håndvask

Det er utrolig hvilke knipe- og lårmuskler man kan få når man bare vil. En aerobicintruktør ville være misunnelig! Ikke en dråpe kom utenfor. Den musestille, intense treningsøkten på toalettet, med sovende baby som manual, gikk som en drøm.

Etterpå var jeg sliten, men lykkelig. Nå gjensto det vare å vaske hendene. Men hvordan skulle jeg gjøre det? Det var en lav og lang vask på toalettet. Hvis jeg bøyde meg for langt frem tippet hodet hennes forover. Og sto jeg rett opp og ned, eller bøyde meg, rakk jeg verken ned eller frem. 

Jeg måtte gruble litt på den også. Til slutt fant jeg ut at jeg kunne stille meg sidelengs i forhold til vasken, samtidig som jeg lente meg ned,  svai i ryggen, så hodet hennes ble liggende mot brystet mitt. Så vasket jeg den ene hånden med såpe og vann. Snudde meg sidelengs den andre veien og vasket den andre. 

​Nå var det coremusklene sin tur! Dette var rene, avanserte pilatesøvelsen, med en balanserende kule på brystet. Hvem trenger dyre treningsabonnementer når man kan gå på do med en sovende baby på magen?

Amatør, sa du?​

​Og så gikk jeg ut av toalettet, blid og fornøyd, med den snorkende jenta på magen. Etterpå, da jeg møtte venninnen min med nyfrisert hår, fortalte jeg at jeg var klar til å gå. Jeg hadde jo allerede drukket kaffe, vært på toalettet, shoppet litt, og alt var i orden. Men hvordan i all verden klarte du å gå på do i jumpsuiten og med henne på magen, spurte mammaen med sjokk i blikket.

Det var ikke noe problem. sa jeg. Jeg er da ingen amatør, heller!

Oppfinnerklem fra Antisupermamma​ (burde jeg ta patent på pilatesøvelsen eller koppen, tro?)

... og alt hadde selvsagt vært enklere hvis jeg var en kenguru.

PS! Vil du har flere absurde hverdagstips? I boken min, Antisuper - å leve best mulig som et helt vanlig menneske,  forteller jeg deg  om hvordan du kan innlemme mer humor i hverdagen, og hvor viktig det er for å senke skuldrene, bedre relasjoner og ta brodden av konflikter. Her kan du sikre deg et eksemplar av bestselgeren: Antisuper-boka! 

Leave a Comment:

Leave a Comment: