Hå hå, bare vent!

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Feb 27

Hå hå, bare vent!

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt denne setningen opp gjennom barnas oppvekst. 

Det begynner allerede når man er kjærester. 

Et smertehelvete ...

I forelskelsens rus synes man at man har det beste forholdet som finnes, og føler seg rygg mot rygg mot verden. Helt til bedreviterne avgir sin dom: Hå hå! Bare vent til barna kommer. Det er da forholdet blir satt på prøve.

Så begynner man å få en liten kul på magen og gleder seg til kjærlighetsbarnet skal komme.
Men bare vent! Når du kommer lenger ut i svangerskapet er det ikke så rosenrødt lenger, kan bedreviterne fortelle deg.
Du blir tung og lei og bare gleder deg til å skvise ungen ut. 

Og du? Fødselen er et sant smertehelvete. Det er bare å grue seg - du kommer til å skrike etter dop og maskingevær, og ikke klare å sitte normalt på en måned. 

... men det er bare et komma
Så er du endelig ferdig med fødselen. Jobben er gjort og dere ser på det lille nurket med hjerter i øynene.
Men fødselen er bare et komma, kan oraklene fortelle deg, det er nå den virkelige jobben starter

Så kommer du deg gjennom de første månedene og føler du er over den verste kneika. Søvnen begynner kanskje å regulere seg og bleieskiftene var ikke så ille som du hadde trodd. 

Men bare vent! Når poden begynner med fast føde blir det uutholdelig å skifte bleier. For ikke å snakke om når tennene kommer. Da blir det ikke mye søvn å få, kan jeg love deg.

Så overlever du det også - men bare vent! Når ungen begynner å gå, det er da det virkelige marerittet starter. Da må du gjete henne overalt og kan glemme å gå på do alene.

Sykmeldt året rundt

Så er du over gjete-fasen  og gleder deg over at nurket har begynt i barnehage. Endelig kaffepauser og voksenkontakt igjen.
Hå hå! Barnehage? Jobb-kos? Bare vent! Nå kommer du til å bli smittet med alskens basilusker og være sykmeldt fra jobben halve året. 

Men du kommer deg gjennom den fasen også. Og da er det vel  surfing noen år fremover?

Surfing? Nå kommer trassalderen, jenta mi. Du har ikke opplevd vilje før nå. Slepe ham hylende med seg hjem fra barnehagen. Raserianfall på kjøpesenteret. Slåss på henne strømpebuksen. Bryte med den lille rakkeren i senga om kvelden.

Men du kommer deg over det også. Og nå har du faktisk tid til å trekke pusten litt, i følge ”bare vent”- menneskene. Hvis du ikke har fått nummer to da. Da får du hele regla med at "en er som ingen, men to er som ti”. 

"The worst is yet to come"

Så begynner eldstemann på skolen. Da løper årene av gårde og alt er superhektisk, med bunker av lekser, fotball-cuper klokka syv på en lørdag, dassrull-salg til leirskole-turer og endeløse dugnader. Du kommer til å føle at du har startet på skolen selv, så mye må du involvere deg. 

Og ja, du gjettet riktig: Bare vent! For snart kommer det verste av alt: Tenårene. Du har visst ikke opplevd noen ting før dette. Smugrøyking og drikking og overnatting hos kjærester og hysteriske raserianfall. Og ikke før har du trukket pusten, så skal de ha penger til å reise til en øy i Malaysia med backpackere du ikke kjenner og ...

... her snur "bare vent"-menneskene på skråsikker-flisa.

... og så skal du savne alt

Nå vil de at du skal begynne å lengte tilbake. Til alt du har grudd deg til og gjennomgått. Fødsel, amming, bleieskift, de første skrittene, tannfellingen, skolestarten. Nå regnes brått alle utfordringer som mikroskopiske. Tiden går så fort, sier de, nyt hvert sekund mens de er små. Var det ikke vidunderlig den gangen de var babyer og du kunne sitte hele dagen og snuse dem inn? Da barnehagen hadde full kontroll på dem? Skolesekken var altfor stor? Og de plukket markblomster til deg på veien? 

Den eneste sannhet er: Barn er ulike. Foreldre er individuelle. Faser er forskjellige. Derfor skal vi ikke gå rundt å fortelle hverandre hvordan alt skal bli. Hva vi skal grue oss til.  Eller lengte tilbake til. 

Familielivet er ikke en oppgave du skal løse. Det skal leves. Her og nå. På godt og vondt. Og det er bare du som vet hva du synes er utfordrende, og hva du nyter, uansett alder.

Hilsen Antisupermamma

PS! Bare vent til helgen kommer, da skal det bli ... Nei, glem det. Kos deg som best du kan der du er akkurat nå, kjære mamma.

PS igjen! Har du lyst til å hyre meg inn som foredragsholder? Intet oppdrag for lite, intet for stort - og jeg har allerede vært hos små foreninger og på store events.

​Her er fem temaer jeg kan snakke om:

Mer SOL og flere SMS-er i hverdagen. SOL = Sur Og Lat og SMS = Slurv med stil. Til flinke damer som trenger å senke skuldrene.

- Verdien av å snuble. På arbeidsplasser der det er rom for å gjøre feil er folk mer kreative og produktive. Dessuten ligger det enormt mye læring i å gjøre feil. Viktig å lære barna også - og du må gå frem som et eksempel.

- Hvordan se det vakre i det imperfekte familielivet, og være rausere med seg selv?

- Hvorfor slunkne pølsemiddager og sinneutbrudd gjør deg til verdens beste mamma.

- Hvordan leve med de irriterende mennene. Hadde det bare ikke vært for ... Men det er det, jo. Så hvordan kan du gjøre best ut av samlivet?

Send meg gjerne en mail for forespørsel om pris, og drodling rundt tema: antisupermamma@gmail.com.

Leave a Comment:

Leave a Comment: