Antisupermamma fyller halvannet år!

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Oct 19

Kjære fine følger,

Antisupermamma feirer halvannet år i disse dager! Helt utrolig å tenke på. Da jeg skrev de første innleggene, som jeg knapt turte å poste, var jeg usikker og engstelig. Det var vanskelig å dele hvordan det føltes å være en mislykket og utilstrekkelig mamma. En som ikke klarte å amme, som ikke klarte å bake en kake (ikke de man blander med vann engang), som ikke klarte å se den rosa lykken i tilværelsen. I dag ser jeg annerledes på det. I dag tenker jeg at det er helt normalt. At veldig mange ikke får til å amme. At lykke er en følelse og ikke en tilstand. Og at det er normalt med denne ”rollercoaster”-tilværelsen, der man veksler mellom entusiasme og raseri, lys og mørke, lykke og nedstemthet. Og at vi er forskjellige. Det er mange supermammaer der ute. Jeg er takknemlig for å kunne være en motvekt. Ikke fordi jeg mener det er noe galt med supermammaer. Jeg kommer aldri til å forsøke å bli høyere ved å tråkke på andres skuldre. Det er rom for oss begge. Det jeg uansett vet er at det er nok av antisupre mammaer der ute. Og det gjør meg glad! Mine innlegg, dine kommentarer og ”liker” og delinger – slik føler vi oss begge litt bedre og skaper ringer i vann.

Nå trenger jeg din mening for å bli enda mer antisuper. Klikk her og svar på fire enkle spørsmål (så blir jeg supertakknemlig):

https://antisuper.wufoo.com/forms/feedback-pa-antisupermammano/

Takk for støtten underveis! Den har betydd mer enn du tror, for både meg og andre. Nå har Antisupermamma blitt en trend, en liten bevegelse, godt hjulpet av andre antisupre mammaer som har stått frem og ærlig og modig delt av sine tanker og følelser. Blader og aviser har intervjuet og løftet meg frem. Det inspirerer meg. Fordi jeg er hellig overbevist om at lykkepresset og perfeksjonismen som råder i samfunnet ikke gjør oss lykkelige – tvert i mot. Jeg tror at når vi kan akseptere oss selv som vi er og leve familielivet fremfor å forsøke å løse det – da får vi det bedre. Og så hjelper det med en god latter – latter senker indre stress og gir perspektiv. Derfor ler jeg mye – så ofte jeg kan – og deler gjerne absurde episoder fra hverdagen. Jeg tror på deling. Det vanskelige innvendig, mørke og ”forbudte” tanker, sprekker som troll i dagslys når vi tør å si dem høyt. Når andre støtter og gjenkjenner har ikke trollet så mye som et åndedrag igjen.

Nå er altså Antisupermamma halvannet år. Dette var den mest krevende alderen med mine barn. De løp rundt i alle retninger og hadde mye vilje og lite fornuft. Antisupermamma er heldigvis ikke så vanskelig å ha med å gjøre. Hun får energi av å inspirere og samhandle med andre. Så har jeg tenkt: Hvordan kan jeg gjøre noe mer ut av min antisupre blogg? Flere har nevnt at jeg bør skrive bok. Holde foredrag. Oversette bloggen til engelsk. Jeg tygger på dette. Sikkert er det at jeg ikke prakker reklame og moral på deg. Etter hvert som bloggen har vokst har jeg fått flere slike tilbud – og takket konsekvent nei til alt. Hvis jeg skal utvide dette på noe vis, må det være på en måte som gagner både deg og meg. Så jeg går med noe i bakhodet, en liten antisuper hemmelighet, og jeg vil så gjerne spørre deg om hva du synes!

Vil du bruke et par minutter til å hjelpe meg? Da er jeg superglad hvis du går inn på bloggen og registrerer deg med e-posten din. Så sender jeg deg noen få og viktige spørsmål. Og jeg lover på tro og ære – jeg deler ikke adressen din med noen eller bruker den til reklame eller spamming. Klikk her for å svare på fire enkle spørsmål:

https://antisuper.wufoo.com/forms/feedback-pa-antisupermammano/

Håper du er med! Og takk igjen for all støtte underveis. Uten deg hadde ikke antisupermamma eksistert. Eller hun hadde fremdeles sittet i en krok og hatt vondt i magen, fremfor å fortelle med rett rygg at hun er stolt av å skape en mer imperfekt verden. Sammen med deg.

Håper du er med!

Klem fra supergira halvannetåring!

Leave a Comment:

Leave a Comment: