Kjære mamma, jeg vil takke deg …

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Jan 12

Tusen takk til deg som så meg på "Kjære mamma" (TV2 Livsstil) i går kveld. En ekstra stor takk til deg som sendte meg en melding eller mail etterpå med heiarop, støttende og rørende ord. Det betydde så mye!

Og du? Hvis du ikke fikk det med deg, så kommer det i reprise på TV2 Livsstil i dag kl. 21. Jeg tror jeg skal se det da også, og denne gangen blir det ikke fullt så skummelt.

For skummelt var det. Det er sårbart å vise seg så åpent og ærlig. Jeg måtte tenke meg godt om før jeg sa ja. Men jeg trengte ikke å tenke på hvordan jeg skulle være. Hvis jeg først skulle si ja til å stille opp på noe sånt, var det viktig for meg å vise meg selv på godt og vondt. Det er enkelt å pynte på sannheten i en tid der mange er opptatt av fasade og å holde seg innenfor firkanten. Da jeg ble kontaktet hadde jeg akkurat gitt ut boken "Antisuper - om å ha det best mulig som et helt vanlig menneske". Etter at jeg hadde skrevet boken ble det ekstra klart for meg akkurat hva jeg ville med Antisupermamma-rollen, og det er det stikke motsatte. Gjøre firkanten større. Kaste fasaden. Gjøre det selv, gå i bresjen, så andre kan tørre det samme. Da får vi et samfunn der det blir enklere å puste, lettere å være mamma, bedre å leve. Der det er rom for mennesker, ikke mammaroboter.

Jeg har ikke tjent en krone på denne bloggen gjennom årene jeg har driftet den, og takket konsekvent nei til sponsede innlegg. Antisuper, ja, men ikke helt uten integritet. Jeg har ikke tenkt å fortelle nybakte mammaer at de er gode nok som de er - og flashe annonser om "korrekt" barnemat i neste øyeblikk. Betalingen har vært i form av uttallige mailer og meldinger fra mammaer som føler de kan senke skuldrene og være akkurat som de er. Og tro, virkelig tro, på at det er godt nok.

Det er enklere sagt enn gjort. For meg også. Derfor har det vært viktig for meg å skrive Antisuper-boken - og det er det eneste jeg kommer til å selge på denne bloggen. Det er mye snørr og tårer bak hvert ord, og også mye latter. Jeg har hentet frem egen erfaring og brukt min terapeutiske utdanning som ramme, for å gi DEG gode verktøy til hvordan DU kan puste lettere og tørre å være den mammaen du er. Virkelig tro på at det er bra nok, hvorfor det er bra nok, så det ikke bare blir en klisje. Da trenger du noen oppvekkende tanker og endel trening. Enkelte har gått så langt som å si at boken er livsendrende. Andre har sagt at de stadig slår opp i den for å minne seg selv på hva som er viktig. Og hva som ikke er det. Slike tilbakemeldinger har gjort det verdt alt sammen.

Jeg skulle ønske jeg kunne se bildet av ungene og meg (under) da jeg var nybakt mor og følte at alt jeg gjorde var feil. At jeg var feil. Det er farlig når du ikke lenger liker det du ser i speilet. Når du dømmer deg selv hardere enn en bøddel. Når det som er på innsiden blir så skamfullt at du ikke klarer å snakke om det og bare går lenger og lenger ned i en mørk spiral.

Jeg skulle ønske jeg visste at barn egentlig bare trenger kjærlighet og grenser, så fikser de det meste sjæl. Jeg skulle ønske jeg klarte å innse at feilene mine bare ville gagne dem, fordi da tør de også å feile. Og på den måten blir de uredde, hele, tolerante mennesker. Tolerante overfor seg selv og dermed tolerante overfor andre. På den måten kan vi skape en bedre verden. Babyskritt for babyskritt. Rett og slett ved å være antisupre. Eller vanlige mennesker, om du vil. Hvordan kan vi være noe mer? Og hvorfor skal vi?

Luk bort støyen i livet ditt, alle påvirkingskanaler, og still deg selv dette enkle spørsmålet. Det kan være livsendrende i seg selv. Slutt å strebe etter å være mer enn du er, du vil bare ende opp sliten og ulykkelig. Praktiser det samme du lærer dine barn: Du er trengt og elsket. Bare fordi du er deg. Det er like sant som jeg er antisuper.

Og du? Skru gjerne på TV-en din kl. 21 i kveld, så er jeg der. Helt på ekte.

Sårbarsterk klem fra Antisupermamma


PS! Vil du sikre deg et eksemplar av Antisuperboka, før opplaget går ut? Her kan du gjøre det: Antisuperboka!

Leave a Comment:

Leave a Comment: