Klarer du å følge ekspertrådene?

By Kristine Henningsen | Diverse

Feb 28

Vi skal være glade for at vi har fagpersoner her til lands, som har spesialisert seg på barn og oppvekst. Som har gode råd for hvordan vi håndterer sinneanfall og kresne unger, og hva vi kan gjøre for å skape en god barnehagestart og smarte leggerutiner.

Teori og praksis

Spørsmålet er: Klarer du å følge disse rådene?

Jesper Juul, for eksempel, er det mange som bruker som en mentor  i barneoppdragelsen. Han fremstår som en snill og velmenende mann. Men er han alltid like realistisk? Eller er det bare jeg som ikke får det til?

For eksempel hvordan man skal håndtere barn i to års-alderen. I teorien forstår jeg at barnet går ut av symbiosen i denne perioden. At han får tak i viljen sin. Naturligvis vil han begynne å klare ting selv og kjenne på den gode følelsen av mestring. Den som får selvtilliten til å stige og barnet til å vokse som individ. Og selvsagt må hun få lov til å prøve å lage mat, selv om hele kjøkkenet ser ut som en grisesti etterpå. Eller forfryse føttene fordi hun insisterer på å gå ut i lakksko i 20 minus. Vi skal være tålmodige. Forstå. Å heve stemmen, bli stresset eller begynne å diskutere med dem vil bare gjøre vondt verre. 

Ikke gyldig fraværsgrunn

Teorien er vel og bra. Det store spørsmålet er: Hvordan får man til dette i praksis? Juuls forslag er, når barnet vil klare noe selv og ikke får det til, er å si: "Jeg vet godt at du helst vil gjøre dette selv, men akkurat nå har jeg det travelt, så jeg vil gjerne gjøre det for deg, hvis det er i orden?".

De fleste barn skal visstnok svare like hyggelig og saklig tilbake på slike utsagn.

Men nei. Slike "tilbud" har ikke funket på noen av mine tre barn. Svaret har som regel vært neeeeei. Og så har de kommet til meg når de har vært utslitte av å prøve, hvis jeg har hatt tid til å vente så lenge. Som regel måtte jeg tvinge hjelpen på dem, eller bære dem sprellende til barnehagen med et minimum av klær.

"Barn i selvstendighetsalderen" er rett og slett ikke gyldig grunn til å komme sent, eller sykmelding, selv om det burde ha vært det. 

Skitne triks i butikken

Og hva med når man er i butikken? Jeg husker en lørdag jeg hadde med meg alle tre. Minstemann på to forsto ikke at dropsene måtte betales før han fikk dem tilbake. Jeg er ikke dum. Jeg skjønner at han ikke brøler og lager en scene for å være slem. Jeg forstår at han trodde ekspeditøren skulle ta dem fra ham. Men hvordan forklare dette pedagogisk og lavmælt til en rabiat toåring, mens to andre unger henger i buksebeina og er drittlei av å handle, og vi har kø som et vondt år bak oss?

Ekspeditøren slo inn dropsene med lynets hastighet og skyndte seg å rekke toåringen dem. Mirakelet skjedde: Minstemann sluttet å gråte. Takk, sa jeg med klump i halsen. Jeg har fire barn selv, sa han og blunket til meg.

Han visste. At det er slike triks som funker i denne perioden, hvis noe funker i det hele tatt. Og dette er ingen enestående hendelse. I en periode var det flere sånne episoder per dag. 

Tre nøtter

Jesper Juul, og flere andre eksperter, snakker ofte om at barn er individuelle. Nettopp. Derfor er det ikke en ting som fungerer for hele bunsjen. Men hvis jeg skal anta noen faktorer som kan gjøre selvstendighetsalderen enklere, må det være disse:
- God tid
- Ett barn
- Barn med lavt temperament (ja vel,, mor også)

Jesper Juul har for eksempel ett barn, som kanskje har lavt temperament (hva vet jeg), akkurat som jeg hadde. Det er milevis fra en slik tilværelse, både når det gjelder loistikk og stress, enn for enn med tre barn tett. Det er først etter at min mamma ble mormor, og passet tre gutter, at jeg så temperamentet hennes.  

Så skriv gjerne dette, kjære eksperter: Disse rådene er vanskelig i praksis når man har flere barn, en 8-17-jobb å gå til og normalt temperament.

Da ville i alle fall jeg ha følt meg bedre. For selv om det er velment, mye av det som skrives, så er det også en kilde til dårlig samvittighet. 

Før jeg fikk barn

Jesper Juul skriver heldigvis at han liker uperfekte foreldre. Vel, der oppfyller jeg i alle fall alle kriterier. Jeg er uperfekt nok for Norge og Danmark til sammen. Som da ettåringen (viljealderen kom litt tidlig her i huset) var rasende fordi lekepapegøyen hans hadde sluttet å snakke. Middagstallerkenen gikk i veggen, spaghetti utover det hele, og to andre barn som synes det var urettferdig at minstemann kunne søle så mye han ville uten at vi ble sinte. Jeg burde sikkert ha lent meg mot ham og sagt: "Jeg forstår at du er sint fordi papegøyen ikke snakker. Så flott at du begynner å få tak i de vanskelige følelsene dine! Akkurat nå må vi spise opp maten på bordet, for du har to brødre som er veldig sultne. Faktisk en mor også. Så skal vi ordne papegøyen din etterpå. Kanskje du kan være med på det?".

I stedet smalt jeg neven i bordet så papegøyen skvatt og brølte: Du skjønner da for pokker at den ikke har batteriiiiiiii!

Mannen min prikket meg forsiktig på skulderen og sa: "Eh ... Jeg minner om at han er ett år".

Ikke mulig å snakke normalt

Jo da. Det hender at jeg også kjenner på en slags forsinket trassalder. Jeg er bare et menneske. Og jeg trenger ikke mer skyldfølelse og bekymring for hvordan det hele skal gå. Så Jesper, når du skriver at «hvis den såkalte trassalderen er preget av forbud, grensesetting og maktkamp, opplever barnet det som et klart budskap: Det er ikke ok å ta vare på sin egenart og individualitet i denne familien".

Jeg heller til hva en annen kjent pedagog har sagt: Å være foreldre betyr å minimalisere skaden man påfører sine barn.

Han er nok mer i min gate.

Klem fra Antisupermamma

PS! Har du lyst til å hyre meg inn som foredragsholder? Intet oppdrag for lite, intet for stort - og jeg har allerede vært hos små foreninger og på store events.

​Her er fem temaer jeg kan snakke om:

Mer SOL og flere SMS-er i hverdagen. SOL = Sur Og Lat og SMS = Slurv med stil. Til flinke damer som trenger å senke skuldrene.

- Verdien av å snuble. På arbeidsplasser der det er rom for å gjøre feil er folk mer kreative og produktive. Dessuten ligger det enormt mye læring i å gjøre feil. Viktig å lære barna også - og du må gå frem som et eksempel.

- Hvordan se det vakre i det imperfekte familielivet, og være rausere med seg selv?

- Hvorfor slunkne pølsemiddager og sinneutbrudd gjør deg til verdens beste mamma.

- Hvordan leve med de irriterende mennene. Hadde det bare ikke vært for ... Men det er det, jo. Så hvordan kan du gjøre best ut av samlivet?

Send meg gjerne en mail for forespørsel om pris, og drodling rundt tema: antisupermamma@gmail.com.

Leave a Comment:

Leave a Comment: