Kvinne, bli smartlat!

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Aug 03

Latskap er et ord som er urettferdig utskjelt. Er det rart så mange jenter går i flink pike-fella? Vi er lært opp til å stå på.

Alle andre får det til

Å stå på innebærer i stor grad å klare alt selv. Ikke spørre om hjelp, det er bare for de svake og de late. Og hvorfor skal du? Alle andre ser jo ut til å klare alt strålende; balansere jobb og unger, kjæresteliv og venninnetreff.

Men det gjør de altså ikke (husk at sosiale medier lyver, du får bare en flik av en manipulert virkelighet). En stor andel kvinner brenner seg ut, eller blir godt svidd i kantene. Det vet jeg, fordi jeg har kontakt med mange av dem. Gjennom min antisupre blogg, som terapeut, venninne og mamma. Mange kvinner er slitne, og skremmende mange er utslitte.

Du har hovedansvaret – for deg

Småbarnsperioden er slitsom. Du kan ikke forvente å være uthvilt hver dag, ha et like heftig sexliv med din mann som da dere møttes eller se vennene dine like mye som før. Du velger et eller flere barn, og da velger du samtidig bort noe annet. Men: Det er heller ikke riktig at du skal gå døgnet rundt med en engstelse som du ikke helt klarer å plassere, en følelse av at du trenger bærekran for å komme deg opp av sengen, en tyngende skyldfølelse over alt du ikke klarer å være eller få til.

Da må noe gjøres. Og det er bare du som kan gjøre noe med det. Din hovedoppgave er å ta vare på deg selv.

Blir du provosert? Du tenker kanskje jeg burde skrevet barna. Men det er som med oksygenmasken på flyet: Du kan ikke hjelpe andre uten å ha nok oksygen selv. Og svært mange kvinner har ikke nok oksygen i kroppen. De burde hatt en pustemaskin. Men hjelpemidler er ikke tillatt. Vi skal klare alt selv, ikke sant?

En venninne av meg har nettopp født. Nabokvinnen, som kommer fra Marokko, var sjokkert da hun så min venninne på butikken tre dager etter fødselen. Hvorfor i all verden var hun oppe av sengen allerede? Hadde hun gått fra forstanden? Nå trengte hun hvile, pleie og hjelp, måtte hun forstå!

Men vi er ikke er vant til å spørre om hjelp. Og andre tilbyr seg kanskje ikke heller? Jeg klarte alt selv, da får jaggu hun klare det også. I Marokko lå man ofte en måned i sengen, kunne nabokvinnen fortelle, og ble vartet opp av andre kvinner. De hjalp hverandre gjensidig.

Får smellen senere

Trolig var det sånn her til lands også, i riktig gamle dager. En fødsel er noe av det mest ekstreme du kan utsette kroppen for, både psykisk og fysisk, og i tiden etterpå fungerer du som mat, varme- og ruggemaskin. Døgnet rundt. Men her til lands skal vi helst opp av sengen så fort som mulig og fikse alt selv. Vi leser om hvordan andre kvinner er ute på vift igjen etter en uke, og har kvittet seg med babykiloene i rekordfart.

Da kan vel du også? Nei, majoriteten av oss kan  ikke det. Selv om vi presser oss. Ikke egentlig. Det koster så mye krefter å være flink og flittig at vi må betale for det senere. Smellen kan komme i form av angst, depresjon eller en uforklarlig følelse av utslitthet.

Må du klare alt selv?

Det er liksom ikke nok å “bare” ta seg av barna og ellers forsøke å overleve. Vi måler oss selv, og andre mammaer, på alt som er på toppen (av å mate, skifte bleier, trøste, sette plaster på sår, bade (barna), farte til legen og helsestasjonen, tåle sinneanfall, lytte, legge, vekke, følge og hente i barnehage og så videre og så videre og så videre). Sånt telles ikke. Det kan vel hvem som helst klare? Da blir vi mer imponerte over kvinner som blir slanke og stramme i rekordfart etter fødselen, som ikke “forgifter” ungene med butikkbrød, klarer å beholde roen når poden skriker i butikken, ikke blir oppgitt når maset om den femtende nattaklemmen kommer, lager sunne og estetiske matpakker og arrangerer de kuleste temabursdagene

Menn er greiere mot seg selv

Kvinner har dårlig samvittighet for alt de ikke gjør, uansett hvor mye de gjør. Menn er langt greiere mot seg selv. Etter en lang dag på jobb legger de seg ofte rett ned og hviler. Trenger de å snu ryggen til ungene og gjøre noe annet, så gjør de det. Og er ikke det egentlig greit? Vi kvinner burde la oss inspirere. Det gjør ingenting om ungene må vente litt på middagen. Og du trenger stunder der du kan fylle opp batteriene. Det gjør du ved å gjøre ingenting. Ser på badevannet som fyller seg opp. Ligger på sofaen med dobbelthake og stirrer  i veggen. Putt gjerne propper i ørene mens du ligger der! Da må noen andre svare når ungene roper. Eller de må rett og slett klare det sjæl (og det gjør de forunderlig ofte, når de må).

P1050372

Når slitenheten blir overkvinnende

Vet du hva jeg gjorde i går kveld, da jeg kjente at slitenheten ble overkvinnende? Jeg sa til ungene at de måtte ordne kveldsmaten selv. Så la jeg meg i badekaret med en diger kopp te og så en hel episode av “Stranger things” på Netflix. Det var akkurat det jeg trengte da – ro, varmt vann, et godt grøss, den deilige smaken av krydder-te. Slike stunder trenger ikke alltid vente til ungene er i seng. Noen ganger må du ta dem akkurat når du trenger dem.

Etterpå følte jeg meg piggere og blidere, som en mobil som hadde ladet en halvtime og kunne yte litt til uten å pipe desperat. Der førte til at jeg la barna med en helt annen ro og blidhet. Attpåtil hadde de ryddet av bordet etter seg, og da fikk de en lengre stund på sengekanten. Da hadde jeg både lyst og overskudd til å gi dem det!

Bli smartlat

Jeg kaller det å vært smartlat. Fordi du er smart når du tar vare på deg selv. Det gjør også at andre må ta tak (les: gubben), så dere ikke kommer i en ord sirkel der det forventes at mamma skal fikse alt. Du har selv ansvar for å bryte sirkelen. Og det gjør du ved å bli latere. Da vil du også se at alt du tenker bare du kan klare, får andre også utmerket til. Nei, kanskje ikke på helt den måten du ville gjort det. Men du sitter vel ikke på fasiten?

Barna dør ikke av en bleie på skeive, to plagg som ikke matcher, en bustete hestehale, en slunken pølse til lunsj, eller et plaster som har falt av. Det er ikke sikkert pappaen er så nøye som deg på alt. Det er ikke så farlig. Det som er farlig er når du blir utslitt.

La andre ta ansvar

Da menn arbeidet og kvinnene var husmødre, var det en klar fordeling: Kvinnen tok seg av hus og hjem, og mannen var på kontoret. Han fikk middagen servert da han kom hjem, barna måtte være stille fordi far var sliten, og han var stort sett fritatt for alt husarbeid.

Fremdeles kaller vi det å “hjelpe til” når vi skal ha mannen til å gjøre noe. Det naturlige å si er at han skal ta sin del av ansvaret. Ellers forteller vi oss selv, og ham, at vi har hovedansvaret for hus og unger – og det har vi jo ikke.

Er du alene med barna, ikke vær redd for å spørre om hjelp. Jeg vet, det er enklere å strekke ut en hånd enn å være den som ber om den. Men husk at slik er det for andre også. De synes ofte det er smigrende å bli spurt, og de fleste liker å føle seg trengt. Det er godt for selvfølelsen. Og så har din venninne kanskje lavere terskel for å spørre deg en annen gang, Slikt skaper gode vekselvirkninger. Og for all del – la barna ta ansvar hjemme. De trenger å øve seg til voksenlivet. Dessuten digger de skryt og følelsen av å være til nytte. Det er bedre enn å se deg sur og lei fordi du “alltid må gjøre alt her hjemme”.

De færreste av oss har råd til hyppige spa-besøk. Og vær forsiktig med å tenke at trening og grønn juice er løsningen på alt. Løper du ikke fort nok fra før, mamma? Ofte trenger du hvile enda mer. God, gammeldags hvile. Gjøre ingenting. Sette på deg ørepropper og legge teppet over deg, la noen andre ta støyten. Jeg er overbevist om at det er den eneste veien til ekte overskudd.

Klem fra smartlate Antisupermamma 🙂

PS! Vet du at jeg har kommet med ny bok? «Nærhet – i tastenes tid» handler ikke om å legge fra seg tekniske duppedingser for godt. Den handler om hvordan vi kan komme nærmere barna våre uten å overanstrenge oss.

PPS! Har du lyst til å hyre meg inn som foredragsholder? Intet oppdrag for lite, intet for stort – og jeg har allerede vært hos små foreninger og på store events.

Her er fem temaer jeg kan snakke om:

– Mer SOL og flere SMS-er i hverdagen. SOL = Sur Og Lat og SMS = Slurv med stil. Til flinke damer som trenger å senke skuldrene.

– Verdien av å snuble. På arbeidsplasser der det er rom for å gjøre feil er folk mer kreative og produktive. Dessuten ligger det enormt mye læring i å gjøre feil. Viktig å lære barna også – og du må gå frem som et eksempel.

– Hvordan se det vakre i det imperfekte familielivet, og være rausere med seg selv?

– Hvorfor slunkne pølsemiddager og sinneutbrudd gjør deg til verdens beste mamma.

– Hvordan leve med de irriterende mennene. Hadde det bare ikke vært for … Men det er det, jo. Så hvordan kan du gjøre best ut av samlivet?

Send meg gjerne en mail for forespørsel om pris, og drodling rundt tema: antisupermamma@gmail.com.

Leave a Comment:

(3 ) comments

Trebarnsmamma 15. August 2016

Fantastisk artikkel! Tusen takk. På tide å bli lat! 😀

Reply
Meg 8. May 2018

Trebarnsmor her med 3 stk under 9 år. Nettopp blitt sykemeldt etter en heavy «møtt veggen» opplevelse der eg over lengre tid på jobb 100% og hjemme skulle klare alt. Skjøv under ett teppe at eg var gørr sliten og ville ikke kjenne på det. Så sa det pang! Nå slapper eg av mens barna er på skolen og bhg og samler krefter igjen og har egentid(noe ikke eksisterende på mange år), så har eg litt mer overskudd til de kommer hjem. Litt etter litt klarer eg reise meg igjen. Eg skal bli flinkere til å gi *aen i hvordan huset ser ut til en hver tid og si ja til alt, for vi rekker ikke over alt. Og nå er det min tur til å bli prioritert 🙂

Reply
    Kristine Henningsen 14. June 2018

    Bra! Jeg heier på deg! 🙂

    Reply
Add Your Reply

Leave a Comment: