Kom igang

By Kristine Henningsen

Mar 28

Bekymringer er ikke problemløsning. Det som kjennetegner problemløsning er når vi setter oss ned med en utfordring, for eksempel hvordan vi skal gjøre det i barnas siste ferieuke. Begge må jobbe – og barnehagen eller SFO er stengt. Du tenker, alene eller med en annen, for å finne en løsning. Det er mulig du også bekymrer deg litt, men målet er å finne en løsning. Du MÅ finne en løsning – og dette er noe du kan gjøre noe med. Det ender kanskje med at besteforeldrene tar barna halve uka, du har poden med deg på jobb et par dager og en venninne passer din gutt og sin datter siste dagen (og du gir henne en flaske vin eller gjengjelder tjenesten).

Når du bekymrer deg derimot, er det gjerne for noe du ikke vet kommer til å skje – for eksempel om du kommer til å bli alvorlig syk så du ikke får tatt deg av barna eller på om du mister jobben når det blir nedskjæringer så du ikke får betalt regningene. Med andre ord: Det er ikke noe du får gjort noe med, det tilhører en fremtiden (som bare er en illusjon og du ikke aner noe om), og det kommer ikke noe konstruktivt ut av bekymringene. Det eneste som skjer er at du får hjertebank, sover mindre, er mindre til stede. Ironisk nok er det barna vi bekymrer oss mest for. Kommer de til å bli narkomane? Bli mobbeofre? Alvorlig syke (bank I bordet – eller hva som helst I nærheten)? Og så ender det med at vi er mindre til stede for dem, mens de faktisk er der, fordi vi befinner oss I en fantasiverden – der det attpåtil ikke er noe hyggelig å høre. Tross alt:

Kontroll er en illusjon. Du har ikke kontroll på noe!

Familielivet skal leves, ikke løses. Slutt å prøve å fikse alt – det lar seg ikke gjøre og er heller ikke alltid hensiktsmessig.

Bekyrminger forbereder deg ikke på problemene. Hender det at det sniker seg inn en liten stemme når du føler deg glad og bekymringsløs? Den hvisker: Det kommer når du er minst forberedt på det. Det er da katastrofen skjer. Ok, svaret er: Ja! Det kommer ofte når du er minst forberedt på det. Fordi du ikke vet hva som kommer! Du aner ikke hva livet har å by på. Jeg sier som mammaen til Forrest Gump: “Life is a box of chocolates. You never know what youre gonna get”. Derfor er det meningsløst å forsøke å forberede seg på det. Du aner ikke hva som skal skje. Og du kan like gjerne ha det så bra du kan ha det I prosessen. Noen har det med å si: Jeg visste det! Jeg kom til å miste jobben! Ja vel. Da ville problemløsning vært å ta en ny utdanning eller se etter noe nytt. Å gruble seg I hjel har ikke hjulpet noen ting.

“Jeg bekymrer meg I hjel. Jeg kan ikke noe for det!”. Jo, det kan du. Og det er mye du kan gjøre for å bli kvitt dem – eller mindre. Å slutte hele er umulig og ikke noe mål. Men ikke la dem overskygge moroa I livet eller stjele energien du kan bruke på mer konstruktive ting.

Leave a Comment:

Leave a Comment: