Middag til besvær?

By Kristine Henningsen | Diverse

Oct 24

Annonse:

Hva er høydepunktet på dagen? Jo, det er når du kommer hjem fra jobb, endelig har fått av deg de trange støvlettene – og ungene barnehagedressene – og kan sette deg ved bordet sammen med familien og nyte et godt måltid.

Sutring og krangling

Men hva skjer? Ofte ender kosestunden med sutring, krangling og misnøye. Minstemann vil ikke ha torsk, han vil ha yoghurt, Mellomstemann vil bare se på paden. Og eldstemann gjør et nummer ut av at han ikke liiiiiker gulrøtter– og plutselig vil ingen andre ha heller.

Og der sitter du og forsøker å spise, samtidig som du skal skape harmoni rundt bordet og lære barna å spise med kniv og gaffel og snakke med munnen lukket og få i seg alle grønnsakene og ... 

Du ser at det er dømt til å gå galt? Ja vel. Men hvordan lykkes du med å skape harmoni rundt bordet – og samtidig få i ungene næring?

Urealistiske krav

Ta en runde med deg selv. Hva forventer du av barna under spisestunden? At de skal sitte stille ved bordet? Spise opp maten? Ikke avbryte hverandre (en og en barnehageanekdote, takk)? Bruke kniv og gaffel korrekt? Sitte rett på stolen? 

Små barn er ikke skapt til å sitte stille – gi det opp, først som sist

Disse kravene er urealistiske med små barn. Så først av alt bør du senke skuldrene. Jeg har latt meg inspirere av Matro, som er et satsningsprosjekt fra Mills. De ønsker å gjøre det enklere for familien å samles rundt sunne og gode måltider. Og det er vel akkurat hva vi vil? Matro er i ekte, antisuper ånd – det handler om å senke forventningene til måltidssituasjonen. Det er nemlig ikke så mye som skal til for å skape god stemning rundt bordet. Førstepri må være fokuset på at mat skal være hygge. Da spiser som regel barna mer også. Når det kommer til læring, for eksempel å spise med kniv og gaffel, kommer dette som regel av seg selv gjennom at du viser og ikke forteller (barna gjør som du gjør, og ikke som du sier)

"Barn venter på barn"

Hos oss har vi to enkle regler som er (nesten) absolutte:  Barn venter på barn – og ikke lag drama av noe du ikke liker. Barn venter på barn-regelen innførte vi etter at vi hadde prøvd en stund uten – ungene fikk spise opp og deretter gå og leke. Det betydde i praksis at den som var minst sulten tok én bit og forlot bordet, og så gjorde de andre det samme ("jeg vil også leke!"). En halvtime etterpå var alle sultne og ville ha brødskive med noe søtt. Og mor surnet.

Når de måtte vente på hverandre, eller sitte i minst 20 minutter, spiste de mer og det ble mer tid til å prate sammen. Etter hvert begynte de å sette pris på denne stunden, de spiste mer som følge av at de satt lenger, og vi kunne gå bort fra regelen. 

Forundrings(grønnsaks)boller

Den andre regelen er at man ikke lager drama av noe man ikke liker. Jeg fikk et godt tips av en venninne, som bor sammen med tre egne og fire bonusbarn. Alle barna kan velge én ting de ikke liker, for eksempel blomkål eller erter, som de slipper å spise. Ellers må de smake på det andre. 

Hos oss har vi samme regel. Når barna griner på nesen og sier at gulroten smaker grusomt, så mener de som regel det. Husk at barna har sterkere smaksløker enn oss voksne, Det er smartere å lage "forundringsboller" av grønnsakene, enn å tvinge i dem noe de ikke liker. Forundringsboller betyr i prinsippet at du deler opp grønnsaker, for eksempel gulrøtter, brokkoli og blomkål, og har dem i separate boller. Barna forsyner seg med det de vil, og du slipper å mase om at de skal smake på alt eller spise opp. 

Tips! Du kan gjerne ha vann i bollen, da knaser grønnsakene og smaker friskt. 

Moderne grønnsakskunst – barna og jeg er stolte. Men hva gjør blyanten blant agurken og tomatene – er det en spiselig variant?

Tips! Grønnsakene som blir til overs kan du mose med en stavmikser. og putte i pastasausen eller gryteretten dere skal ha neste dag. Da får du lurt i barna næring på 1-2-3 – og de smaker det som regel ikke (jada, skitne triks er lov)

Enkel dessert

Maser du om at barna skal spise opp? Det fører som regel bare til dårlig stemning. Dessuten er det ikke sunt å stappe i seg mat når man er mett. Lær heller ungene at det er lurt å forsyne seg litt om gangen. Og ikke stress hvis de bare spiser fisk til et måltid, og poteter det neste. Trolig jevner det seg ut i det lange løp, og de får i seg den næringen de trenger. Så lenge de er aktive og friske er som regel alt som det skal.

Tips! Hva med å ha en dessert på lur når alle har spist om? Trenger bare å være noen "restenbær" med krem, eller en halv yoghurt. Det er ordet som har den magiske effekten.

Lek med maten, da!

Det er smart å la barna få eksperimentere, selv om du selv griner på nesa. Jeg husker selv at jeg laget "hekseblandinger" av sausene og krydderet på bordet. Barna er naturlige forskere vil gjerne prøve: Hva med sennep på tacoen? Eller ananasbiter på pannekakene? 

Av og til treffer de blink, og ofte ikke. Det viktigste er uansett at de får leke med maten – så lenge de er ren på hendene. Det er sånn mesterkokkene skaper nye retter også. En av signaturrettene på ORO, en av landets mest eksklusive restauranter, er "jordskokksuppe med espresso". Den ble til ved at kokken mistet kaffekoppen ned i suppa.

Helt sant. og hvem vet? Kanskje sennepssaus på tacoen blir en ny vinner.

Tips! "Ferdigsaus" er lov. Hos oss vil for eksempel minstemann alltid ha ketchup på fiskepinnene, mellomstemann majones på poteten og eldstemann rømme på tomatene. Dette får dem til å spise mer – og ofte bytter de sauser og prøver seg frem. 

Tomatøyne – godt innafor, spør du oss (er ikke A-vitamin bra for øynene, da`)

Middag = kveldsmat?

Trenger du å lage middag akkurat klokken 17, når blodsukkeret er lavt og det er rett før fotballtrening? Å flytte middagen til klokken 19 kan bety en stor forskjell. For det første er det ingen lov som sier at du må spise middag rett etter jobb og barnehage/skole. For det andre kan det være hyggeligere å spise når barna ikke er superslitne og skrubbsultne. Spis heller restemat når dere kommer hjem – resten av maten fra lunsj – eller ha klar en bolle med grønnsaker og dip. Så spiser dere middag til kveldsmat. Det er en vinner hos oss – da er alle roligere og mer mottakelige for en samtale.

Lag middagsplan med barna

Det kan også være lurt å la barna være med på å planlegge ukas middager. Da spiser de ofte mer – og de synes det er stas å få være med og bestemme. Det bør være en regel at det ikke bare er P-mat som gjelder (pølser, pasta, potetmos, pizza). Barna kan for eksempel velge en eller to middager hver – og så tar du resten. Heng opp planen på kjøleskapet, så ungene kan følge med på hva som skal spises når. På den måten får du også muligheten til å handle en gang i uka, så du sparer penger og slipper grinete unger i butikken (vi sparte tusenvis av kroner i måneden, og mange raserianfall, da vi startet med dette).

Gjør det også enkelt for deg selv ved å lage store middagsporsjoner, for eksempel annen hver dag. Restene av fisken kan du bruke i suppe eller grateng dagen etter, kjøttdeigen fra spaghettisausen kan du bruke i lasagne – og så videre. Slik får dere sunn og næringsrik mat hver dag, på nesten halve tiden.

Smart, ikke sant? Eller bruk sop-i-hop-metoden fra bestemors tid (se eksempel under):

Sop i hop, het det før. Nå: Restemiddag.

... og det blir spist!

Hvordan er måltidene hos deg, kjære mamma?

Nå er jeg spent på hva du synes om mine antisupre middagstips! Del gjerne en kommentar – og si gjerne noen ord om hvordan du gjør det med din familie. Hva funker – og hva funker ikke?

Matglad klem fra Antisupermamma

PS! Husk at det er lov å droppe middagen innimellom, når du er pumpa og lei. Ingen barn har dødd av noen brødskiver ekstra, oppskåret frukt og grønt eller noe annet lettvint.

Annonse

Leave a Comment:

Leave a Comment: