Møkkalørdag

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Jun 07

Min sønn Lenny er som et lite ekorn på tre bokser Red Bull. Uansett tid på døgnet så er det flatt jern, stram wire og høye kneløft som gjelder. Ranja og jeg mistenker at han enten er en adrenalinjunkie, eller at han har et bittelite amfetaminproblem.

Han hater å ta på seg klær, han hater å sitte i bilstolen og han vil ikke bli båret et eneste sted. Men mest av alt så hater Lenny å bytte bleie! Jeg får knapt sagt: «Lenny, nå må vi …», før han setter i et gaul som kunne skremt liv i publikumet til Sputnik. Deretter svir han hull i flisene, i et desperat forsøk på å unnslippe løken (meg) som skal knekke ham ned på baderomsgulvet og vaske ham i rassen.

Møkkalørdag

En periode lette vi febrilsk etter ting som kunne fange oppmerksomheten hans mens han lå der. Som regel noe innen rekkevidde. Det er utrolig hvor mye Lenny har hatt i munnen, mens en febrilsk pappa har forsøkt å spa møkk. Vi snakker håndkrem, maskara, munnskyllevann, hårbørste, after shave, tampong, fotfil, bind og dorull. En gang var det rett før jeg rakte ham dokosten, men tok til vettet i siste øyeblikk. Det er ikke godt å si hva Lenny har hatt i kjeften.

Møkkalørdag

Nåvel. Denne dagen skulle det ikke bli særlig annerledes. På vei over gulvet i full galopp, stopper Lenny og lager de der rare lydene. I  brøkdelen av et sekund skifter ansiktsfargen fra rød til lilla. Deretter bryter han ut i et tilfreds glis og fortsetter dagens cross fit- trening.  Umiddelbart sprer det seg en stank i stua. Stanken er en krysning av brente bildekk og stinkdyrpiss.

Jeg kikker meg rundt etter noe som kan avlede oppmerksomheten til Lenny. Men alt av løsøre er brukt tidligere. Mistet nyhetens interesse. Det er ingenting i kåken som kan sikre meg et lett bleiebytte på Lenny.  I ren desperasjon bestemmer jeg meg for at han kan få litt sjokolade mens jeg skifter på ham. Det er jo lørdag, ikke sant? Det nærmer seg barne-tv-tid. Og det aller beste argumentet: Det er min bedre halvdels tur til å legge ham. Så da gjør det vel ingenting hvis han får et lite sukkerkick ,sånn rett før sengetid?

Lenny blir storøyd i det han får en stor bit sjokolade i neven. Og inn på badet bærer det – uten protester. Hele sekvensen med å legge ham ned, ta av bukse, strømpebukse, brette opp body og genser, går overraskende greit! Lenny spiser sjokoladen mens han pludrer og gliser fornøyd.

Dessverre har jeg undervurdert effekten av sukkeret.  I samme sekund som jeg får røsket av ham bleia, skulle man tro at Lenny hadde joinet Riverdance! Beina går som trommestikker. Jeg kjemper som en løve mot klokka, for å tørke av alt det brune som er sør for Lennys navle.

Lenny har vært med på dette før. Når han ser at pappa får små svetteperler i pannen, stikker tunga halvveis ut av kjeften på skrå. Og når pappa begynner lavmælt å banne, går startskuddet for Lennys Harlem Shake! Før jeg vet ordet av det er jeg i en kamp på liv og død, med en liten sopp som har alle intensjoner om å vinne. Klær, våtservietter, snørr, spytt og tilgjengelige badeleker fyker rundt ørene, tettere enn knyttnever på en løefest i Sveio!

I en tåke av adrenalin, ungeskrik og lårkrampe, ser jeg at Lenny har griset til håndbaken min med de sjokoladeinfiserte hendene sine. Jeg slikker det i meg.

Jeg innser det akkurat når det er for sent. Det der var ikke sjokolade! Det var rett og slett dritt! Jeg har slikket i meg bæsjen til min egen sønn!

Kampen er over. Jeg står på alle fire og brekker meg på baderomsgulvet. Lenny spretter opp med et triumferende hyl, og sprinter ut av baderomsdøren. En våtserviett stikker fremdeles ut av de hvite, små skinkene. Og jeg? Jeg står og brekker meg på gulvet, mens jeg vurderer om det blir tannpuss eller sprit. Eller begge deler. Så farer en tanke gjennom hodet mitt: Hva er det som har skjedd med livet ditt, Biggen? Det er lørdag kveld, og du står på badet og har akkurat spist din sønns avføring!

Livet som småbarnspappa er som regel ganske givende. Men noen dager må du ta i mot litt dritt.

Ha en flott helg, alle sammen!

Gjesteblogger: Birger Biggen Lunde
Facebook

Leave a Comment:

(4) comments

Alex 7. June 2013

Hahaha… denne fortellingen fikk meg til å le høylytt på bussen så folk snudde seg og så rart 🙂

Reply
    kristine@s-henningsen.com 10. June 2013

    Ikke sant? Biggen er rå!
    Hilsen Antisupermamma

    Reply
Lise 8. June 2013

Dette var bare helt fantastisk skrevet! 😀

Reply
    kristine@s-henningsen.com 10. June 2013

    Vi er stolte av å ha Biggen på laget. Lo godt, vi også!
    Hilsen Antisupermamma

    Reply
Add Your Reply

Leave a Comment: