Når Antisupermamma har en dårlig dag

By Kristine Henningsen | (u)pedagogikk

Jun 03
Vi snakker ofte om at når barna har en dårlig dag, så får vi en dårlig dag. Men det kan like gjerne være omvendt. Barna og jeg påvirker hverandre gjensidig. Og dårlig humør er smittsomt. I dag var det min dårlige dag som gikk utover familien.Jeg har gitt ut bok, og foreløpig fått gode anmeldelser. I dag kom den dårlige. Som et knyttneveslag i magen. Den måtte komme. Den kommer alltid. Likevel føler jeg meg alltid like uforberedt.
Når Antisupermamma har en dårlig dag

En dårlig dag

Jeg så anmeldelsen i dag morges. Rett før vi skulle på en laaaang fotballcup med alle tre gutta. Den eldste og den mellomste skulle spille. Minstemann måtte være med og se på. Jeg klarte å henge med da de skiftet baner, da de ropte “se, mamma!”, da de maste om is, da de fikk skrubbsår og ville ha trøst. Jeg holdt følelsene inne, bet tennene sammen, gledet meg over mål og gode pasninger og skinnende pokaler. Men da eldstemann gråt fordi han hadde gjort en dårlig keeperjobb, da gråt Antisupermamma også. Bak solbrillene.
Så kom vi endelig hjem. Av og til vil du slippe unna unger. De dagene du helst vil grave deg ned i sofaen, svømme i selvmedlidenhet og ikke prate med en kjeft. Men det trestemte koret av behov forsvinner ikke. Det er konstant til stede, sammen med veltede melkeglass og turning i (les: ut av) sofaen.

Under middagen (det ble pølser uten tilbehør i dag) forsøkte jeg å forklare dem at jeg var lei meg. “Mamma er litt lei seg fordi en dame skrev stygt om boken hennes i avisen i dag”. Null respons. De pleier å være rimelig empatiske. Særlig om ting jeg ikke bryr meg spesielt om. Men ikke i dag. Jeg synker lavere. Fortsetter å mase om at jeg er lei meg. Til sist får den eldste tårer i øynene. Han er også lei seg! Han tenker på Skylandersfiguren som forsvant på hytta! Det kan vel ikke helt sammenlignes, sier jeg (pedagogisk som jeg er). Men de bryr seg ikke om hva jeg sier. Nå er den mellomste i gang også. Han tenker på en gang jeg var veldig sint på ham, da han hoppet i svømmebassenget uten armringer (altså, det er mitt traume han sitter og snakker om!). Til sist er det et lite hylekor rundt boret. Great. Jeg klarte altså å gjøre dagen enda litt verre.

Jeg bruker min siste strategi: Lager meg en diger porsjon med sjokoladepudding, setter på en DVD, rigger meg til på verandaen (der ungene ikke kan se meg!) og ringer en venninne. Så ser jeg sjokkert på klokken. Bare 16? Jeg var sikker på den var 18! Det må ha vært ren ønsketekning. Tenk om naboene kommer, og så sitter barna inne og ser på video. Mens sola skinner ute. Og mammaen gafler i seg sjokopudding og synes synd på seg selv.

Jeg sitter og venter på at de skal ringe på. At en eller annen skal fortelle meg at jeg er en dårlig mor. Da skal jeg si at akkurat som ungene kan ha en dårlig dag, har jeg en dårlig dag. Og bare jeg får sutre litt fra meg og synes inderlig synd på meg selv, så går det over. Akkurat som barna vil jeg våkne blid som en sol i morgen tidlig. Borte er tungsinn og mørke skyer. Jeg smører matpakker til meg selv og barna, og vi er klare for en ny dag.

Leave a Comment:

Leave a Comment: