Panamabarnebursdaghangover

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

Jul 29

Kort oppdatering: Jeg hooket opp med en Supermamma for å feire bursdagen til min sønn og hennes datter, som ble 5 med få dagers mellomrom (se forrige innlegg). Så var jeg selvsagt veldig spent på: Hvordan ville denne dagen bli? Ville det bli en superbursdag eller en antisuperbursdag, eller et sted midt i mellom?

 

Vel, først hvilte det en mørk sky over hele feiringen – bokstavelig talt – og jeg begynte å lure på om det skyldtes en Antisupermammaforbannelse. Var det kanskje slik at alle bursdager jeg blandet meg i ble til kaos og alle kaker jeg er med på å bake ble mislykket? Det kunne virke sånn. Her i Panama har det ikke vært annet enn sol siden vi kom i begynnelsen av juli – med unntak av en liten tropisk storm. Men i dag, da vi hadde invitert 25 barn med foreldre – og flere ekstra voksne – og skulle ha poolparty med effekter og stil – våknet vi opp til uvær. Først lyste det opp i hele rommet. Lyner det, tenkte jeg. I neste sekund lød et brak gjennom rommet som fikk meg til å lure på om det var jordskjelv.

2014-07-18 10.42.07 (2)

 

Shit, fortalte supermammaen meg at hun hadde tenkt. Jeg derimot, smilte ned i dynen. For det er dette jeg liker så godt ved livet, og av og til misliker, at det ikke lar seg planlegge. Uansett hvor supermamma man er og hvor stålkontroll man tror man har, så kan man ikke styre selve livet. Og går det som du planlegger, så er det alltid med en liten twist. Som om det sitter noen på en sky og peker nese til deg.

 

Men tilbake til bursdagen: Den skulle starte klokken to. Heldigvis. Så værgudene kunne rase fra seg først. Og det gjorde de. Uværet stilnet til gjestene kom. Her var Supermamma og jeg helt enige: Å ha 25 unger høye på sukker i en liten leilighet, det ble for mye for oss begge. Så vi var lettet og glade da vi kunne begynne å pynte rundt svømmebassenget. Problemet er at luftfuktigheten er høy i Panama – og nå var det attpåtil vått etter uværet. Fuktigheten gjør at kaker må bakes i siste liten, ellers smelter frostingen og de klapper sammen. Og de våte søylene gjorde det nærmest umulig å feste plakater og bannere. Til slutt måtte vi bruke tykk, stygg, grå tape som absolutt ikke sto i stil til de vakre Frozen-prinsessene.

20140726_17184420140727_16000920140727_142150

 

 

 

 

 

 

 

20140727_152246Mannen min skulle bestille og hente pizzaene. 11 store pizzaer med forskjellig topping. Her i Panama får man sjelden akkurat det man bestiller – det er som regel med en liten twist, det også. Da han skulle hente pizzaene, godt forsinket, hadde de laget 7 store pizzaer og 2 små ostebrød. Mannen min kom rasende og svett tilbake. Jeg må dusje i kaldt vann, sa han og forsvant.

 

Ok. Antisuper stil, som vanlig. Men derfra gikk det smertefritt. Ikke bare smertefritt – det tok helt av! Vi var mange nasjonaliteter samlet på bursdagen, med ulike skikker og tradisjoner. Men alle var vi enige om en ting: Panamabarnebursdager ligner ingenting annet. Endel av årsaken kan være at det er vanlig å servere alkohol (altså, til de voksne). Dermed blir det som en kombinert barne- og voksenfest. Og de voksne er med på alle lekene, på lik linje med barna. Vi var med på å sette hale på grisen, eller gulrotnese på snømannen Olaf, gå under limbostaven, svømme i bassenget med ungene. Og aldri tror jeg barna har hatt det morsommere. For er det en ting unger synes er gøy, så er det når de voksne er barnslige og ”med”. Og etter et par øl blir gjerne både den ene og den andre ganske leken.

20140727_15092620140727_164520

20140727_224739

Barnebursdagen varte ikke i to timer – den varte i ni. Ni timer i strekk festet vi med ungene. Det hele ble avsluttet klokken 23 om kvelden, med Elvis på stereoanlegget og snøballkrig med ”puseballer”. Etterpå bar vi ungene opp, slitne og lykkelige, alle mann. Crazy night, var vi enige om. And we love it!

 

 

 

PS! Finn en feil på bildet av barna som bytter Pokemonkort. Jepp, det er min mann i midten med det nevrotiske blikket – livredd for å gjøre en dårlig deal!

PS! Finn en feil på bildet av barna som bytter Pokemonkort. Jepp, det er min mann i midten med det nevrotiske blikket – livredd for å gjøre en dårlig deal!

I Norge og Canada er det ganske likt. Det er vanlig at man separerer barne- og voksenaktiviteter. Skal vi gjøre typiske voksenting har vi barnevakt. Og gjør barna noe, står vi og observerer dem. I Panama gjør familiene det meste sammen og barna leker med hverandre. Det er ingen som vurderer om det er korrekt eller ikke, det bare er sånn. Og alle restauranter er veldig tolerante overfor barn. De trenger ikke sitte stille på en stol som de voksne – de får fly rundt og holde på med sitt. Det er lagt opp til det. Og for vår del gjør det livet mye morsommere og enklere. Og vi får vært mer sammen og delt opplevelser.

20140727_174437

Før mørket falt på …

 

Så alt i alt – en fantastisk bursdag som var mer laidback enn jeg kunne forestille meg – og like super som den var antisuper. Litt uvant å ha hangover etter en barnebursdag, det skal jeg innrømme. Men jeg skal nok klare å venne meg til det.

 

Hangoverbursdagsklem fra Antisuperpanamamma

 

 

Leave a Comment:

(1) comment

Anne Ingvild 30. July 2014

Hei kjære venner 🙂 Dette høres, og ser, fantastisk ut! Og dere ser happy ut hele gjengen. Bortsett fra Sven Inge sine pokemon-bekymringer 😉 Men da har han tydeligvis ikke så mange andre bekymringer for tiden. Masse kjærlighet sendes dere fra Drammen <3 😉

Reply
Add Your Reply

Leave a Comment: