Skummelt å være ærlig

By Kristine Henningsen | Diverse

Apr 11

Det er skummelt å være ærlig. Og det er befriende og trygt. Når du er ærlig, har du sagt det som det er. Det er ingen som kan ta deg etterpå. Ikke egentlig. Men selvsagt er det mange som prøver seg. Det er alltid noen som vil dytte deg ned, eller få deg til å føle deg litt mindre. Så kan de kanskje vokse litt selv._skummelt

 

Det var skummelt første gang jeg sa at jeg ikke likte å amme. Det var like skummelt første gang jeg sa at jeg ikke savnet babyen min. Mannen min og jeg var på helgetur, sønnen vår var 5 uker gammel, og trygt plassert hos besteforeldrene. Jeg hadde snudd båten med bare nevene hvis jeg hadde tvilt på at han hadde det bra. Men det gjorde jeg ikke. Så jeg nøt drinken, nøt cruiset, nøt friheten. Det var skummelt første gang jeg sa at jeg ikke boblet over av forelskelse, da jeg fikk min nyfødte i armene. Skummelt fordi jeg var redd for å bli ekskludert fra kvinnefellesskapet. Mammafellesskapet. Skummelt fordi jeg stilte meg sårbar, og var redd noen skulle hugge til. Og det er det mange som gjør. Ikke så mange menn. De ler, trekker på skuldrene, mange kjenner seg igjen. Det er kvinnene som er verst.

Vi har alltid reist mye med barna, alle tre, og hadde lyst til å dele erfaringene våre med flere. Til inspirasjon og nytte. Jeg valgte å stille opp i en reportasje for dagbladet.no, der vi beskrev vår første familietur med en 4 måneder gammel baby. Vi reiste rundt i Asia i en måned, og det var en drømmereise for hele familien. Artikkelen kom på trykk, og vi var stolte og spente. Så fikk vi se alle kommentarene. Jeg orker ikke å gå i detaljer. Men folk beskyldte meg, både direkte og indirekte, for å være en dårlig mor. Faren brydde de seg knapt om. Da var det vondt å være ærlig. Jeg ville jo bare dele med førstegangsforeldre, om hvordan man kunne reise trygt og godt med en liten baby. I stedet ble det et personangrep. Det er ingenting som får frem det verste i folk, som når de kan sitte hjemme bak PC-en sin og spy ut eder og galle. Anonymt. Og være enige i hverandres kommentarer, så det de sier blir enda mer sant.

Trøsten er at mange føler seg bedre av ærligheten min. Det er et valg jeg har tatt, på godt og vondt, å være ærlig om morsrollen og morsfølelsene. Det er heldigvis mange som har kommet til meg og sagt: “Jeg er så glad du tør! Etter at du delte den historien, følte jeg meg ikke så alene”. Da er det verdt alt sammen. Og derfor skal jeg fortsette å dele. Det vil alltid være folk som beskylder meg for å være en dårlig mor, fordi jeg ikke baker kaker eller synger for barna hver kveld. Alle dere: Be my guest. Dere trenger ikke lese denne bloggen. Det finnes tusenvis av andre nettsteder der dere kan lese om hvordan dere kan være perfekte mødre og gjøre alt etter boka. Til alle dere andre: Jeg skal fortsette å være ærlig. Dønn ærlig. Selv om det er litt skummelt. Selv om det kan ekskludere meg fra enkelte mammaselskap. Jeg vil mye heller være i selskap med deg, som er ærlig og imperfekt.

Leave a Comment:

Leave a Comment: