Virker ikke puppene?

By Kristine Henningsen | Antisupermamma

May 27

En dyp, sexy kløft er ikke å forakte. Men hvis vi stikker fingeren i jorda: Den primære årsaken til at vi har pupper er at vi skal mate barna våre. Praktisk er det også. Du har alltid maten på deg. Ferdig temperert. Tilbud og etterspørsel – alt regulerer seg selv. Naturen er viselig innrettet.

Nei, den er ikke alltid det. Flere av disse utsagnene er rett og slett ikke sanne. Det er et statistisk faktum at mange kvinner har problemer med ammingen. Særlig i starten. For mange bedrer det seg etter hvert. Men mange klarer ikke å amme i det hele tatt. Eller de gjør som jeg gjorde med alle mine tre: Ammer det de klarer og gir flaske etterpå.

tomsolvberg.com
Halvamming føltes ikke godt nok. Sykehuspersonell, helsesøstre og ammehjelper var med på å understreke dette. Til slutt følte jeg meg som et eneste stort nederlag. Jeg følte at alle kvinner i hele verden klarte å fullamme barna sine, unntatt meg. Trøske og brystbetennelser og indre stress gjorde ikke ting bedre. Så satt jeg der da. Inkompetent. Ukvinnelig. En defekt melkeku. Jeg hadde forestilt meg at jeg kom til å sitte som Madonna med barnet, og kikke ned på det harmoniske, lille vesenet som fornøyd glugget i seg melk. I stedet satt jeg der med forvrengt ansikt, blødende brystvorte og en skrikende vampyr på armen.

Jordmødrene på sykehuset brukte ulike metoder for å ”hjelpe til” med ammingen. Men det er bannlyst med hjelpemidler. Hver gang jeg syntes jeg hadde funnet en alternativ løsning, for eksempel brystskjold, ble jeg disket fra konkurransen. Jeg lurte på om jeg hadde nok melk, ettersom han bare skrek hver gang han hadde spist. Jada, sa jordmødrene, naturen er viselig innrettet med hensyn til tilbud og etterspørsel. Men naturen er ikke alltid intelligent. Sønnen min gikk ned i vekt, og dermed økte presset på ammingen.
Til slutt følte jeg meg fanget i et ammefengsel, der de hvite veggene var fengselsmurene og personalet var fengselsvokterne. Brystvortene og nervene ble gradvis mer tynnslitte. Etter noen dager fikk jeg et lite sammenbrudd:
Hjelp, ropte jeg.
Vi kommer aldri levende herfra!
Da fikk jeg hjelp fra uventet hold. En av jordmødrene listet seg nærmere sengen, så på meg med et blikk som om hun var i ferd med å røpe en statshemmelighet, og hvisket:
Det finnes alternativer.
Hun forlot rommet, og kom tilbake med nervøst blikk og noe i hendene. Nei, det var ikke en baufil bakt inn i bløtkake. Det var en brystpumpe pakket inn i et frottéhåndkle. Nå kunne jeg gi sønnen min den melken jeg klarte, og morsmelkerstatning etterpå. For første gang kunne vi begge slappe av etter et måltid.

Påstanden om at alle kvinner er i stand til å amme, har ikke rot i virkeligheten. Jeg kjenner flere kvinner som har forsøkt til de har brutt sammen, eller barnet har blitt farlig underernært, fordi de ikke har klart å produsere nok melk. I gamle dager hadde man ammekoner som fikset slike problemer. I dag har vi morsmelkerstatning. Jeg kjenner kvinner som ikke har klart å amme fordi de har hatt for mye melk. Jeg kjenner kvinner som har hatt barn som ikke ville ta puppen. Og jeg kjenner kvinner som bare synes amming er vondt og ekkelt. Eller får gjentatte trøskeangrep og brystbetennelser.

Det er ingen undersøkelser som viser at barn oppfostret på flaske blir dummere eller sykere enn andre. Alle barn jeg kjenner som har blitt oppfostret med ”plastpupp”, er sunne, sterke og aktive. Inkludert mine egne tre. Heia antisuperammere!

Leave a Comment:

(5 ) comments

Karianne 27. May 2013

Jeg klarte ikke å få til amming siden vesla ikke tok vortene mine på sykehuset, vi prøvde alle muligheter og fikk mye hjelp på sykehuset. Heldigvis så var det en flott jordmor på sykehuset som kom med brystpumpe og ga meg løsningen allerede der. Hjemme fikk jeg også støtte i helsesøster at det var helt greit å pumpe seg. Jeg ble syk etter å ha pumpa meg noen mnd og da gikk vi over til mme uten problemer. Har heldigvis ikke opplevd motgang i fht at jeg aldri ikke har ammet.
Synes det er bra at det er flere som snakker om at amming ikke går for alle

Reply
    kristine@s-henningsen.com 27. May 2013

    Helt enig med deg i at amming ikke er for alle! Så bra at du ikke har opplevd for mye motgang i forbindelse med det. Det gleder meg å høre!
    Klem fra Antisupermamma

    Reply
Lena.he@live.no 27. May 2013

Takk antisupermamma , kunne ønske du var i min verden når guttene var nyfødt! Tvillingene mine er 14 mnd nå, og jeg ser at jeg kunne hatt mye glede og nytte av å lese om dine historier!

Reply
    kristine@s-henningsen.com 27. May 2013

    Hei!
    Så bra du liker historiene mine – og at jeg kan være en støtte! Og det er jo aldri for sent? Du trenger sikkert støtte fremover også. De gjør i alle fall jeg 😉
    Klem til deg fra Antisupermamma

    Reply
StineGullis 5. June 2013

WORD!! Endelig noen som innrømmer dette! Hadde aldri i verden trodd at ammeproblemene var det som skulle “knekke” mammaselvtilliten min til de grader.

Reply
Add Your Reply

Leave a Comment: