Jeg er 100 % enig: det er ufattelig kjedelig å leke barneleker. Om du noen gang ser meg leke med et lite barn, så skal du vite at jeg egentlig kjeder livet av meg i den situasjonen. Det er ikke bare hvert minutt som føles som en evighet, det er hvert eneste bidige sekund. Barn kan være utrolig nydelige og sjarmerende, men det er ikke dermed sagt at det er morsomt å leke med dem. Jeg synes det er kjedelig å leke med alle små barn. Om du synes det er trist at jeg ikke synes det er gøy å leke med ditt barn, skal du vite at det ikke var annerledes for meg med mitt eget, da han var liten. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har satt meg ned på gulvet for å leke med biler/lego, etc med min egen sønn. Som du sier Kristine, en vokser og utvikler seg, og det er en grunn til at vi voksne ikke leker barneleker lenger.

En ting som var litt mindre kjedelig (for meg) var å pussle pusslespill med de små, om motivet var bra og det var 100 brikker eller mer. Det var kanskje derfor sønnen min klarte å pussle over 60 brikker da han var rundt tre år gammel. Utenom dette var det fint lite jeg kunne «leke» med min sønn da han var mindre, uten å kjede vettet av meg,

Jeg kjeder meg også om jeg må spille et barnespill som Ludo, Hatt-Over-Hatt, o.l., men gi meg et strategispill, som Settlers, så spiller jeg med glede i flere timer. Jeg har fått en spillevenn i sønnen til naboen på 12 år, da min egen sønn nekter å spille Settlers, etter en overdose av dette for et år siden.

Jeg elsker å lese antisupermammabloggen din, Kristine! Den er SUPER og jeg kjenner meg så veldig godt igjen! Jeg har alltid vært veldig ærlig rundt dette med barn, og tilbakemeldingene jeg har fått har mildt sagt vært varierte. Det er ok, men det er også utrolig godt å vite at en ikke er alene om å ha disse tankene om at det å oppdra barn ikke er en dans på roser og bare fryd og gammen. Stå på – jeg gleder meg til neste innlegg! 🙂

Reply