Leave a Comment:
(14) comments
Så utrolig mange fine innlegg her inne 🙂 Fint å lese ærlige og herlige innlegg om det å være mamma. Det at du belyser alle gråsonene og tilstandene barn fører med seg, er viktig og jeg tror de fleste kjenner seg igjen 🙂
Ønsker deg en flott uke videre!
Klem fra Trine på Klisjéhjemmet
Så hyggelig! Tusen takk. Ønsker deg også en flott uke! 🙂
Klem fra Antisupermamma
ReplyDenne traff meg idag.Sitter i ‘ny’ by,ingen venner eller familie her.Er hjemme med barna,og venter nr tre.Gjett om jeg føler meg ensom!!?!
ReplyDet forstår jeg! Da håper jeg du hadde litt nytte av innlegget. Og at du får deg gode venner etter hvert!
Varme (svette!) stråler til deg fra Antisupermamma i Panama
ReplyDu skriver mye klokt, men tusen takk for denne posten! Tror mange kan ha nytte av å lese dette. Som en ung mamma i en «ukjent kommune»(vel, jeg var vel nyinnflyttet for fem år siden), vet jeg hvordan det er å være fast hjemme uten nettverk rundt seg. Ikke har jeg hatt noen å se opp til heller, i og med at de på min alder ikke har barn, og de andre er «for gammel» til å ha noe utbytte av å treffe meg – følte jeg. I dag går det fint, men hjemmetilværelsen har vært alt annet enn en rosa sky. Mitt budskap til alle kvinner: Bli kvitt flink pike-syndromet(for deres egen del), slutt å baksnakk mens barna leker(ikke ellers heller for den del), og inkluder de som kanskje ikke har alt på plass eller ikke har det så greit.
ReplyMå bare si at jeg digger bloggen din. Ler og griner om hverandre når jeg leser og har stadig høytlesning for mannen (det kan ane meg at han begynner å bli litt lei;-)). Du klarer virkelig å sette ord på hvordan hverdagen kan være. Selv om vi » bare» har en datter på ett år kjenner jeg meg igjen i mye av det du skriver, og det er deilig å lese oppi alle perfekte mammablogger. Er jo så dum at jeg gidder å lese slike blogger. Dette innlegg et traff meg i hjertet og er godt å vite at man ikke er alene og å føle seg alene og ubrukelig som nybakt mor….Beundrer at du er så ærlig og klarer å ha beina plantet på jorda. Takk for at du setter ord på det å være forelder.
ReplySå utrolig hyggelig! Tusen, hjertelig takk 🙂 Det kan være vel så mye med ett barn – det vet jeg alt om!
Du er langt fra alene. Jeg føler meg også som en del av et varmt fellesskap når jeg leser kommentarer som dette. Takk selv!
ReplyDet du beskriver er å vokse opp / oppdra barn på bygda! Treng ikkje reise til Panama for å finne dette!
ReplySå morsomt! Kanskje jeg skal flytte på landet når jeg kommer hjem. Takk for innspill 🙂
ReplyDenne traff meg mer enn jeg kan få sagt! «Alene» i ny by, alenemamma til ei på 4 år og ei på 4 mnd…
Man føler seg litt overveldet til tider, og så har man ingen å prate med når kvelden kommer.
Takk for et fint og realistisk innlegg!
ReplySå fint at det traff deg! Da vet du i det minste at vi er flere som kan føle oss mammaensomme …
Håper du finner noen å prate, le og sukke med snart!
Klem fra Antisupermamma
ReplyTusen takk for at du skriver så ærlig! Deilig å lese om eksemplene dine med de passiv-aggressive mødrene med sine «Åja, dere gjør det på sånn upedagogisk måte dere ja..» , etter jeg nok en gang har måttet høre på svigerinnen som bedyrer at ingen 1-åring har godt av å gå i barnehage – vel vitende om at min 1-åring gjorde nettopp dette. Nå har jeg både en utadvendt, godt utviklet og omsorgsfull 3-åring i hus, så det gikk nå bra med han også. Ikke har jeg dårlig samvittighet heller, for som nyinnflyttet var det faktisk helt FANTASTISK å kunne sende barnet i barnehage og vite at han fikk sosialisere seg med andre barn og voksne med overskudd. Gudene vite at jeg ikke hadde det der og da..
Vi mammaer gjør alle så godt vi kan, ut i fra de omgivelsene og forutsetningene vi har. Vi står i de tøffeste studer og gråter vår ømmeste tårer – og derfor unner jeg alle mødre å føle seg gode nok som de er! ☺️
Reply