sep 30

Har du vært på fireårskontrollen noen gang? Og det gikk litt annerledes enn ventet?

Altså, det er mulig det bare er meg. Eller mine barn.
Men det er som om de svarer og gjør helt andre ting enn ellers, når vi kommer på fireårskontrollen på helsestasjonen.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg er glad det er siste gang. Og siste gang, det var i dag.


Fireårskontrollen

Den berømte Fireårskontrollen

Vi hadde ikke forberedt minstemann på fireårskontrollen i det hele tatt. Bare at vi skulle en tur på helsestasjonen. Men det var som om han skjønte det, for i bilen sa han høyt og tydelig hva han het, både fornavn og begge etternavn, hvilken barnehage han gikk i og hvor gammel han var. Han sa til og med at jeg het Kristine Storli Henningsen, også kalt mamma og muttern. Imponerende.
Da vi kom inn til helsesøster derimot, fikk fløyten en helt annen låt. Hva heter du for noe, spurte hun. Han så på henne med verdens mest selvsikre glis og sa:
-Liam Piam!
Ja, ha ha, helsesøster og jeg lo litt. Og så spurte hun igjen: Hva heter du for noe?
– Liam Piam!

Når helsesøster skuler

Nå var hun ikke fullt så mild i målet.
Og jeg satt der, smilet begynte å bli litt krampeaktig, og forsøkte å lokke ordene ut av fireåringen: Men du vet da hva du heter til etternavn, Liam? Du sa det jo på vei hit!
– Jaså, så dere har øvd litt på forhånd, sa helsesøster og så litt skarpt på meg.
Nei, sa jeg, lettere indignert, absolutt ikke! Og selv om jeg kunne ha vært troende til det, så snakket jeg helt, helt sant. Liam svarte greit på hvor gammel han har. Men da hun spurte han om hva han hadde på hodet, altså hår, sa han: Jeg vet ikke. Og sånn svarte han i grunnen på de aller fleste spørsmålene: Jeg vet ikke. Eller riv ruskende galt, på ting han absolutt vet. Som hva man gjør med en lampe: Har den på ørene. Har den på ørene. Helsesøster så litt sjokkert på meg bak brillene og sa: Jeg vet ikke med dere, men hjemme hos oss går vi ikke med lamper på ørene.

Tegnspråk bak ryggen til helsesøster

Og slik fortsatte Fireårskontrollen. Jeg ble mer og mer fortvilet, og gjorde tegnspråk bak ryggen til helsesøster, prøvde å hviske og mime svarene til ham, men forgjeves. Og under hørselstesten, der han skal ta opp en finger for hver lyd, hvisket han bare: Jeg hører … Lego Star Wars. Og ellers gikk det i de underligste utsagn, eller rett og slett: Jeg vet ikke. Til slutt lå jeg over det lille bordet og nærmest ropte det til ham: Jo, du vet! Jeg vet at du vet!! Helsesøster så på meg som om jeg var lettere nevrotisk, og lurte sikkert på om hun skulle ringe inn en bekymringsmelding (på meg, altså). Fullstendig blind for eget barn. Eller i total fornektelse.

Jeg vet ikke

Så kommer vi ut etterpå, og jeg er rimelig gåen. En smule oppgitt spør jeg:
– Hva har du på hodet, Liam.
– Hår, vel!
– Ja, nettopp! Og hva gjør vi med rømmen som er nede i posen?
– Setter den på middagsbordet!
– Ja, nettopp! Så hvorfor i all verden sa du ikke det inne hos helsesøster?
– Jeg vet ikke.
Aaargh! Fireåringer, altså!

Leave a Comment:

(9) comments

Lene 7. oktober 2013

Haha, gøy! Jeg lo høyt, høres ut som vår helsesøster dette her

Reply
    Kristine Henningsen 21. januar 2019

    Så gøy! Bekalger for supersent svar, ekte antisuper stil, i alle fall. Ja, har hørt om flere slike helsesøstere. Mon tro hvorfor de er sånn?

    Reply
yvonne jensen 13. oktober 2013

Sukk, skulle skrive noen ord om kaoset når vi var på fireårskontroll med eldstemann, men jeg velger heller å si at «jeg husker ikke» 😉 Men kan nevne noen ord om en dukke som spiste av potten, dinglebær i rumpasangen og selvfølgelig «vet ikke».

(Hva er alternativet når jeg ikke tror jeg er «human». Føler meg mye, mye mer som en blekksprut etter at jeg ble mor!)

Reply
    Kærra 23. august 2014

    akkurat bleksprut ja ! 😀

    Reply
    Kristine Henningsen 21. januar 2019

    Haha, herlig sagt!

    Reply
Kimberly Barlie 3. februar 2014

Studiegruppen min er i gang med prosjektpraksis og vi trenger fremdeles noen fler svar til undersøkelsen vår. Dersom dette er aktuelt for deg å svare på eller for noen du kjenner blir vi takknemlige for hjelp.

Vi er en gruppe 2års-sykepleierstudenter fra Høyskolen i Oslo og Akershus som har praksis knyttet til en svangerskapspoliklinikk. Vi skriver prosjektoppgave om fødselsangst, og ønsker at mødre som har opplevd dette kunne tatt seg noen minutter på å svare på vår spørreundersøkelse (åpne lenken under). Svarfristen er Onsdag 5.2.14. Håper så mange som mulig kan delta, på forhånd takk!

https://www.surveymonkey.com/s/H5TQXH5

Reply
    Kristine Henningsen 21. januar 2019

    Litt sent kanskje haha. Beklager det.

    Reply
Kærra 23. august 2014

haha LER 😀

Reply
    Kristine Henningsen 21. januar 2019

    Så bra! Latter er godt for sjela!

    Reply
Add Your Reply

Leave a Comment: