Leave a Comment:
(39) comments
Å herregud tusen tusen takk….!!!
Dette trengte jeg virkelig så inderlig akkurat i dag….!!
Tusen tusen tusen tusen takk….!!!
Tårene bare triller av lettelse og litt sånn realitets oppvåkning og masse masse følelser:) Det er en tung tid nå og du traff…!
Igjen… Tusen takk!!!
Åh, nydelig å lese … Nå ble jeg rørt! Takk for at du deler med meg 🙂 Tunge tider kjenner jeg godt til. Livet går heldigvis opp og ned!
ReplyDette var dagens – vet ikke helt hva som skjedde med meg når jeg leste, men jeg startet med å le. Så gikk jeg over i å skrattle (sånn som jeg bare gjør et par ganger i året… 🙂 , og en eller annen gang i løpet av innlegget begynte jeg å strigråte. Noe jeg ikke oppdaget før jeg var ferdig….. Kjenner meg SÅ igjen. Og jeg har bare to tvillinggutter…. 🙂 Takk <3
ReplyTakk for at du får meg til å føle meg normal!
Hilsen en annen Antisupermamma som prøver å finne tid til skriving innimellom skrikene 😉
ReplyTusen takk for at du deler dette. Kjenner meg godt igjen i det du skriver.
ReplyJAAAA!
Åh takk for at du deler. Det er så rett!
Jeg reagerer ikke på hvert minste rop eller skrik, eller går inn i hver minste krangel og føler meg ofte som en zoombie som du skriver.
Jeg fikk tre gutter i løpet av fire år så jeg vet hva du snakker om.
Takk!
Halleluja og takk for terapeutens gode råd, de var gode å få, kjenner meg godt igjen…har 4 gutter mellom 3 og 9☺️
ReplyKjenner meg såå igjen i det du skriver 🙂 Har selv født 3 gutter på 3 år, og at man får ett slags filter er ganske sant. Man lærer seg fort forskjellen på jegharskikkeligvondtgråting og annen gråt 🙂
ReplySkikkeligvondtgråting – det var et godt ord som jeg gjerne kopierer! Takk for at du deler 🙂
ReplyJeg fikk også 3 barn på under 3 år, selv om bare to av de er gutter 😛 jeg kjenner meg virkelig igjen!
ReplyKjenner meg så godt igjen 🙂 Har fått 5 gutter på 9 år, og kjenner alt for godt til zombietilstanden. Har gått inn og ut av den i 10 år…. Men heldigvis får man det med seg når det virkelig gjelder 🙂
Replyåh … Rett tilbake til deg! Tilbakemeldinger som dette varmer 🙂
ReplyFor en nydelig tekst! Jeg er midterste barn i en flokk på tre og vi tar slett ikke skade av dette «filteret». Min mor var streng som f, og ble fort sint. Vi ble alle til skikkelige folk med et helt normalt følelsesregister. Barn er robuste og tåler endel. Selv ble jeg fort selvstendig og aldri redd for å gå mine egne veier. Flerbarnsmødre fostrer sterke individer, tror jeg. 🙂
ReplyHerlige ord! Hjertelig takk – på vegne av meg selv og maaange andre mammaer, tror jeg! 🙂
ReplyDagen ble allerede bedre etter dette. Er enebarn selv, fikk fire barn på fem år, og har vært alene med dem siden yngstemann ble født. Kjenner så godt igjen «zoombie- følelsen». Takk!!
ReplyTakk for påminnelsen. Jeg står her og gråter og tenker at jeg fortsatt har følelser. Har 3 gutter på 6, 5 og 2. Begge foreldre i full jobb og en mann med kronisk sykdom.
ReplyWow! Hatten av for deg, medsøster. Du er en ekte hverdagshelt! varm klem fra over det blå …
ReplyGodt å lese at det ikke bare er meg som har det sånn! Kjente meg veldig igjen i det du skriver, på godt og vondt. Så lenge vi gjør så godt vi kan så er det bra nok! Barna vet vi er der når det er viktig og de trenger oss. Jeg tror ikke det er bra for barna å bli overbeskyttet og dullet med alt for mye heller, da gjør vi dem bare en bjørnetjeneste og hvordan skal de da håndtere den virkelige verden da de skal ut på egenhånd? Fikk selv 3barn på 1 år, og selv om det også er en jente i flokken så har de nok av lyd, de krangler, roter, skriker og synger, er verdens beste venner det ene øyeblikket og bitre fiender i det neste. Men likevel er de verdens snilleste, fulle av omsorg, og selv om noen dager er hektiske og tunge, så ville jeg aldri valgt annerledes om jeg kunne gått tilbake i tid. Alt i alt er det mest gleder, og hver alder har sin sjarm.
ReplyHeeelt enig med deg! 🙂 Nydelig skrevet – det er akkurat slik det er.
ReplyBra skrevet! Fikk selv 3 gutter på 2 år (tvillingene som nr 2), og skjønner godt hvordan du har det. Ser med lengselsfulle blikk på de som har strøkent hus og harmoniske barn… vet ikke helt om vi noensinne kommer dit..:)
Reply