jun 19

En av de tingene jeg gledet meg mest til ved å få barn, var å lese for dem. Det var ikke grenser for hvor mye jeg skulle lese for dem. Jeg så for meg hyggelige stunder på sengekanten, der de satt med store øyne og kikket på meg, jeg leste med ro og innlevelse, og etterpå kysset jeg dem god natt.

Dere får lese eventyret sjæl!

Jeg begynte tidlig. Det var trolig en bok vi fikk på helsestasjonen. Poden lå ikke og så på meg med store øyne. Han lå og laget gurglelyder mens han fiklet med uroen sin.

Den idealistiske førstegangs-lese-moren.

Ok, så var det kanskje litt for tidlig. Jeg var en idealistisk førstegangsmor. Men snart hadde jeg to. Først kranglet de om hvilke bøker jeg skulle lese. Så om selve boken («nei, miiiiin!m «Det var JEG som skulle sitte på fanget til mamma!»). Eller de snakket i munnen på meg. Noe som endte med at jeg eksploderte: Men, for h ******! Kan vi ta spørsmål etterpå? Rekk opp hånden, sa jeg! Og hvis dere bare skal krangle om hvem som skal sitte på fanget, så kan dere sette dere på gulvet, begge to. Nei, vet dere hva, nå er vi ferdige med hele lesingen for i dag.

Så den hese og monotone stemmen.

Så ble de enda litt større. Og begynte å lese selv. Uansett hva jeg leste, så skulle de lese det selv: Det var en … hva står det der, mamma? En vaktmester sa han … mamma, hva er en vaktmester? Til slutt ga jeg dem bare boken selv.

De legger seg senere og senere om kvelden. De gangene jeg orker å lese litt for dem, hopper jeg over noen avsnitt. Og stemmen er hes og monoton. Så er det klaging på det også: Mamma, du leser ikke sånn som pappa! Han ER alle karakterene, han, og han leser mye saktere.

Dere får lese eventyret sjæl!

Ok, vet dere hva, barn? Da blir det pappa som leser fra nå av. Eller dere selv. Mamma setter seg med et glass vin og en voksenbok oppe, så kan jeg høre hvor flinke dere er. Jada, jeg hører dere helt derfra. Og hvis jeg ikke hører dere, så er jeg sikker på at lesingen er mer enn bra nok. I alle fall bedre enn min. Sov godt og godnattklem fra Antisupermamma.

Leave a Comment:

(6) comments

Katrine 13. oktober 2013

Hahahahaha!!!!
Nå lo jeg høyt! For hvem var det som satt å hysja på sønnen sin som drev å avbrøt i hver eneste setning i kveld? Jo det var meg…godt å se jeg ikke er alene;)

Reply
    Kristine Henningsen 18. desember 2018

    Bedre sent enn aldri med svar på kommentar, eller hva kjære mamma? Haha, kjenner meg så igjen! Helt enig.

    Reply
Vigdis 30. oktober 2013

Hehe… 😀 Kjenner meg såå igjen! Lydbøker er for øvrig genialt 😉

Reply
    Kristine Henningsen 18. desember 2018

    5 år etter kommenterer jeg på antisupert vis, og du har helt rett i det Vigdis 😉 de er gull verdt!

    Reply
elin 30. oktober 2013

Hehehe, herlig! 😀

Reply
    Kristine Henningsen 18. desember 2018

    I ekte antisuper stil sier jeg takk over 5 år for sent!

    Reply
Add Your Reply

Leave a Comment: