jul 28

Sliter du med økonomien?

Noe av det mest skamfulle, energitappende og vanskelige som finnes er å ikke ha nok penger. Særlig når du har barn. En ting er å si nei til en dyr bukse fordi du ikke vil skjemme bort jentungen. En annen ting er å måtte si nei til at sønnen din skal på kino med kompiser fordi du ikke har råd.

Folk som strør om seg med fraser som «penger er ikke alt» og «de beste tingene i livet er gratis» har det trolig romslig økonomisk. For når du ikke har penger, forstår du brått hvor mye de betyr. Da blir du som en narkoman som bare klarer å tenke på det neste skuddet, fordi uten denne dosen blir det et ubehag som ikke er til å tåle.

Du bruker all din tankevirksomhet på å gruble over hvordan du skal skaffe penger, eller rasjonere dem ut så de varer lengst mulig, og samtidig skjule at du ikke har nok. Du forstår at penger er grunnlaget for nesten alt du trenger – alt fra å skru på en ovn til å sette middag på bordet til å ta bussen til byen. Du lærer at nesten ingenting i livet virkelig er gratis, bortsett fra å rusle rundt i nærskogen. Og slike turer kan ikke fylle livet alene.

I hvert fall ikke når du har barn. Jeg ser selv hvordan tusenlappene flyr ut av kontoen hver måned – tre barn med hver sin tannregulering, som skal på kino med kompiser, trene karate, gå i bursdager, ha bussbilletter, nye klær … Snart ta kjøretimer?

I tillegg har du de daglige utgiftene med tre som skal dusje, spise, kjøres hit og dit. Jeg tenker på alle som allerede sliter med å få pengene til å strekke til i hverdagen. De som har det vanskeligst fra før vil få det enda tøffere fremover – med økte strømpriser, matvarepriser og bensinutgifter. Hvordan skal de løse dette regnestykket, som knapt går opp fra før?

Det eneste positive med situasjonen er at den setter et sterkere lys på fattigdommen i Norge, i alle dens grader og former. Jeg har ikke tall på hvor mange meldinger jeg har fått opp gjennom mine blogg-år, fra mødre som sliter med økonomien. Alt fra de som akkurat får det til å gå rundt, og ikke har råd til en badeland-tur ekstra, til de som må selge sengen sin for å ha råd til mat. Gjentatte ganger har de bedt meg om å skrive om temaet, fordi de ikke vil stå frem selv, ofte for å skjerme barna, og fordi penger, som de i utgangspunktet ikke bryr seg særlig om, brått blir senteret som hele livet graviterer rundt.

Nå gir jeg dem gladelig en stemme. Det er på høy tid.

Jeg kan begynne med å si at jeg selv har vært i et skrint landskap. Det var heldigvis før jeg fikk barn, men det var tøft nok likevel. Jeg hadde ingen økonomiske bekymringer, før jeg møtte en mann som manipulerte meg til å ta noen dumme avgjørelser. Avgjørelser jeg ikke klarer å forstå i ettertid. Men sånn er det når du er midt oppi en situasjon – du kan miste gangsynet og bli fanget i noe du ikke forstår rekkevidden av. Snart satt jeg i gjeld til oppover ørene, alene og fortvilet, med regningene som en kortvifte i hendene. Hvilke kunne jeg betale og hvilke måtte jeg ringe rundt og be om utsettelse på? Hadde jeg betalt telefonen så jeg i det hele tatt fikk ringt? Hvordan i all verden havnet jeg i denne situasjonen?

Alle triksene for å leve billigere kan du bare glemme. Ikke handle på kreditt? Det er enkelt å si når du har penger på den vanlige kontoen. Bytte innboforsikring? Da må du først ha råd til forsikring. Det er dyrt å være fattig. Du blir fort fanget i en sirkel der vondt blir verre.

Bare meg selv å skylde? Det er mange grunner til at mennesker havner i et økonomisk uføre. Alt fra at de brått har blitt eneforsørgere, med liten lønn, eller uføretrygdet, til at de har shoppet økonomien i stykker. Uansett årsak, og om det er deg selv eller andre det gjelder, vil jeg du skal huske dette:

Du kan ikke alltid forutse konsekvensene av dine handlinger.

Det har livet lært meg, flere ganger, på godt og vondt. Det er feilbarligheten som gjør oss til mennesker, og det er her livslæringen ligger. Problemet er at enkelte lærepenger blir dyrere enn andre.

Noen ganger blir de så dyre at du bare vil flykte fra dem. Du vet at problemet ikke forsvinner selv om du slutter å åpne postkassen, du vet at det vokser inne i metallboksen, som et troll i mørket. Men når du ikke klarer å se løsningen, eller rømme fra trollet, så flykter du i hodet ditt i stedet. Du drømmer om at du våkner opp neste dag og problemet er løst, eller seiler av gårde fra alt sammen, og innimellom er det glimt av desperate løsninger, som å gamble tilbake alle pengene eller rane en bank.

Jeg har en forståelse for at folk kan gjøre det utroligste i desperate situasjoner, handlinger man aldri ville tenkt på under normale omstendigheter. Særlig når det er barn involvert. For er det noe du ikke vil, så er det at den dårlige økonomien skal gå utover ungene. De fleste foreldre vil det beste for sine barn – gi dem en bekymringsløs barndom der de slipper å kvie seg for å spørre om en is.

Derfor er det mange mammaer som gjør alt for å skjule at de ikke har penger. Det viktigste er at barna ikke blir mobbet på skolen, eller opplever utenforskap. Og er det ulogisk? For å være med i en gjeng må du ofte gå med de samme klærne, dra til de samme stedene, være med på de samme aktivitetene, kjøpe de samme bursdagsgavene. Og alt koster penger.

Selv var jeg heldig. Jeg fikk hjelp av en venn til å få en godt betalt jobb, som gjorde at jeg kunne betale ned gjelden min og reise meg igjen. Det betydde mye, å kunne få hjelp til å hjelpe meg selv, å klare det på egenhånd. Samtidig gjorde det meg ydmyk. Jeg vet nå at enhver kan havne i et økonomisk uføre, og ingen, absolutt ingen, har lyst til å være der. Derfor skal jeg forsøke meg på noen ord som kanskje kan hjelpe:

– Du er ikke alene. Det er mange som sliter med økonomien, i varierende grad, og jobber hardt for å holde det skjult. Hvem som helst kan havne i en slik situasjon, men de færreste situasjoner er statiske. Derfor …

– Tro på at endring kan skje. Livet er organisk, det er alltid i bevegelse, og du er med i bølgene. Selv om det ser mørkt ut nå, så må du ikke miste håpet. Brått kan denne perioden være noe du ser tilbake på. Og kanskje har det vært noe godt i det også, sett i ettertid, fordi …

– Det barna vil ha ikke nødvendigvis er det de trenger. Det viktigste er kjærlighet og grenser, og det gir du dem. Det er langt verre med barna som mangler dette, og får alt av materialistiske goder. Har du også lagt merke til at barn som er født med en sølvskje i munnen sjelden er stolte av det? Det er flere eksempler på barn som har hatt det motsatt, og er takknemlige fordi de har fått andre verdier. De setter pris på det de har, og er stolte av foreldrene som strevde og gjorde sitt beste for barna.

En fattig trøst, eller ikke? Uansett: Det viktigste er at dette blir satt på agendaen, så vi som samfunn kan motvirke smerten og utenforskapet som oppstår når penger blir alt.

Varm klem fra Antisupermamma

Leave a Comment:

Leave a Comment: