Leave a Comment:
(12) comments
Kjære antisupermamma, jeg er en annen antisupermamma med to gutter (som blir tre gutter om kun fire-fem uker) som synes du skriver helt fantastisk om det å være mamma. Min eldste er langt yngre enn din, men har også hatt større utfordringer enn mange andre i sitt lille liv, og jeg skylder deg et tusen takk for inspirasjon og ideer til hvordan snakke med han om og hjelpe han til å håndtere det som er vanskelig. Denne teksten fikk meg til å gråte, vonde og gode tårer om hverandre. Så takk.
ReplySå utrolig fint!
Måtte gråte litt allerede i første avsnitt, jeg! Og etter det bare fortsatte jeg. Snufs. En vidunderlig fin tekst <3
Kjære antisupermamma. Denne teksten er noe av det fineste jeg har lest om kjærligheten mellom en mor og sitt barn noen gang. Jeg har selv en liten gutt på tretten måneder,men det rare og litt fine er at teksten din fikk meg til å tenke på min egen mor,og vårt forhold som ikke alltid er eller har vært like enkelt.. til tross for det er jeg så veldig glad i henne,og hun i meg. Jeg sendte henne like godt linken til bloggen din,og ba henne lese dette innlegget.
Tusen takk for at du deler tankene dine med oss. Det er til stor glede og hjelp.
Kjære, gode, flotte, rause Antisuper. Du er super.
Tusen takk for at du har skrevet og delt dette innlegget. Det var helt nydelig.
ReplyWow.. Her kjente jeg meg igjen! Var nesten skummelt å lese.. Fantastisk bra skrevet. Rørende..
ReplyTusen takk Lene! Ja, jeg har fått tilbakemelding om at det er mange – veldig mange – som føler det sånn.
Førjulsklem fra Antisupermamma 🙂
Kjære du. Jeg er mamma til 5 nydelige gutter – dette var så ektefølt skrevet at gjenkjennelsen fikk meg til å hikstgrine. Du er bare best. Ha en strålende jul med de find små mennene dine :-* klem
ReplyTusen takk kjære deg! Veldig flott med tilbakemelding, det setter jeg stor pris på!
Varme førjulsklemmer til dere alle fra Antisupermamma!
Tusen takk for at du skrev denne nydelige teksten. Tårene triller, for jeg er der du var akkurat nå: med den lille gutten som bare gråter og gråter og som jeg synes det er litt vanskelig å bli skikkelig glad i. Jeg vet jo at han ikke gjør det med vilje, men jeg er så sliten. Det var enormt trøstende å lese dette, få ting i perspektiv og minne meg selv på det jeg jo egentlig vet: det er en periode. I morgen blir litt bedre <3
ReplyJeg forstår din slitenhet så godt, Marianne. Du er så utrolig sliten av en grunn. Dette er ikke lett, men du klarer det. Som du sier. Ett skritt av gangen.
Og vit at du ikke er alene. Det er veldig mange der ute som føler akkurat som deg.
Tusen takk for at du kommenterer og gir tilbakemelding, det varmer veldig <3 stor førjulsklem fra Antisupermamma!